UlrikKalvo

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over !!

Se min blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no   og min  Facebook-side.

OPS  og de RødBlå.

OPS (Offentlig Privat Samarbeid) er en samarbeidsmodell mellom offentlige og private aktører i utbyggingsprosjekter (offentlige bygg, broer, jernbane, veier ol).

I dagspressen utveksler røde og blå politikere påstander om OPS er liv laga eller ikke. Kjære vene, dette en er så komplisert mosaikk at ingen makter å få frem totalbildet i form av avisinnlegg. En må nok ta et dypdykk inn i det totale samfunnsregnskapet for å kunne ha en formening om totalbildet. Men kjære blåblå politikere som mener OPS er en fremtidig samarbeidsmodell, «just look at the bright side of life». Ikke bruk spalteplass på å oppklare synspunktene til de røde. Velgeroppslutningen viser at de røde representerer kun seg selv med så vidt over 0%, mens de blåblå pt faktisk har stortingsflertallet og kunne danne regjering (hvis det var valg i dag). Jeg betrakter de røde som den siste rest av kommunisme i Norge, og er som sådan en historisk sak. Faktisk synes jeg det er leit at energiske, kunnskapsrike og velmenende personer bruker sine ressurser på en tapt sak.

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over !!

Se min blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no   og min  Facebook-side.

1. MAI   -   UTGÅTT PÅ DATO I NORGE.

Det er med vemmelse jeg atter en gang observerer at norske politikere blåser i gjallarhorn, veiver med røde faner og synger kampsanger på 1.mai.. Til og med de rødeste røde må vel nå ha oppfattet at norske «arbeidere» (for meg en udefinert gruppe nordmenn) er beskyttet av et strengt regelregime hva gjelder alle forhold relatert til sitt arbeid.

1. mai ble proklamert som «arbeidernes internasjonale kamp- og festdag» i et møte i Paris 1889. Markeringen av denne dagen ble innført i Norge i 1890. Og det med rette, det var behov for demonstrasjonsrett, streikerett, fokus på og forbedring av arbeidernes arbeidsforhold osv. Men kjære vene, de fleste i Norge i dag oppfatter denne dagen kun som en ekstra fridag  -  intet annet. Dette er en gammel skikk som henger igjen fra 1890, og som særlig LO- og AP-pampene fortsatt benytter som en markedsføring av egen politikk og ikke minst som et middel til å sikre egne taburetter. Patetisk også i den forstand at de fleste «arbeidere» i Norge stemmer på alt annet enn AP, og kontingenten LO-medlemmene innbetaler samt offentlige tilskudd til, LO benyttes i stor grad til avlønning av LO-ledelsen, velsmakende kanapeer og høy sigarføring i lystige LO-samlinger.

Det er absolutt på tide noen tar initiativet til å avskaffe denne markeringen i Norge, og heller bruke ressursene på hjelpe arbeidere til anstendige arbeidsforhold i de respektive hjemland.

Hørte jeg noen politikere som sa «den ballen tar jeg»?  Tvilsomt!!

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Det du ikke visste   -   men som du bør tenke over til valget.

Fra de mange kommentarer som sendes, er det tydelig at mange har berettigede meninger om politikk, religion og andre dagsaktuelle tema. Jeg kan bare anbefale å gjøre følgende:

1. Les boken min  "Politiske refleksjoner"   ISBN-nr 978-82-300-0692-4   Boken kan bestilles/kjøpes i enhver bokhandel eller på nettet. Der finner du mange refleksjoner å fundere over. Som en av kritikerne sa: Til glede for de mange, og til ergrelse for de få".

2. Følg min bloggside jevnlig utover   www.UlrikKalvo.blogg.no  Der finner du mange dagsaktuelle politiske saker som kan virke både tankevekkende og opplysende.

3. Følg min Facebook, så finner du tilsvarende det som står i  bloggen.

4. Følg med på www.pollofpolls.no så ser du hvordan velgerne oppfatter den politiske virkeligheten, en virkelighet som ikke nødvendigvis er slik politikerne ønsker at verden skal se ut i sin boble.

Kom gjerne med kommentarer både på blogg og Facebook, men jeg har ikke tid til å pløye gjennom lange debatter med den enkelte.

Husk, i september er det valg. Til da bør du ha opparbeidet en alternativ basiskunnskap om rikets tilstand. Den får du ved å følge meg på blogg og Facebook.

Vi snakkes  -  Ulrik 

Det du ikke visste   -   men som du bør tenke over til valget !!

Se bloggadresse: www.UlrikKalvo.blogg.no

PARTIFINANSIERINGEN 

En kostbar post på statsbudsjettet.

På www.partifinansiering.no  kan en se hva det koster DEG  -  DU som leser dette akkurat nå  - DU som blåser penger i form av skatter og avgifter inn i systemet for å finansiere det politiske maskineriet. Så spørs det da om DU synes politikerne leverer i ht kostnadene. Husk, det er stortingsvalg til høsten.

Først noen generelle betraktninger. Partiene får statlig støtte, kommunal og fylkeskommunal støtte, «annen» offentlig støtte og andre bidrag (for eks støtte fra LO, NHO, enkeltpersoner, bedrifter, kontingent, lotteri, innsamlinger, kapitalinntekter osv).

I 2013 er den samlede offentlige støtten på ca 384 millioner og «andre bidrag» utgjør ca 215 millioner. Til sammen ca kr 600 millioner kr. Dette er altså kun til å drifte partiene, for i tillegg kommer de milliarder av kroner det koster å drifte det offentlige apparatet. Husk, vi har følgende administrasjonsnivå i Norge. Disse er: kongehuset, regjeringen (17 departementer og 70 direktorater), stortinget, fylkesmannen, sivilombudsmannen, fylkeskommunen og kommunene. Bare på stortinget er det ansatt ca 440 personer for å administrere 168 stortingsrepresentanter. Alt dette koster penger  -  MASSE PENGER.

Men hvor mye får så de forskjellige partiene for å drifte seg selv i samlet støtte i 2013?

Her er noen tall:

AP ca 144 mill, Høyre ca 101 mill, FrP ca 75 mill, KrF ca 53 mill, SV ca 42 mill, SP ca 42 mill, Venstre ca 27 mill og «samlepotten» andre partier ca 13 mill. I tillegg sponses ungdomspartiene med ca 70 mill kr.

Å drifte offentlige instanser som kongehus, regjering (inkl 17 dept og 70 dir), storting, høyesterett, statsbankene, statlig petroleumsvirksomhet, statens forretningsdrift, folketrygden og statens pensjonsfond utland (fått med det meste da?) koster i 2013 ca 1,2 milliarder kr.

Teller vi sammen lønnskostnadene for offentlig ansatte (også inkludert forsvaret, politiet, NAV, kriminalomsorgen, helsevesenet pluss mange mange flere, så sluker lønnskostnadene for offentlig ansatte i Norge ca 25% av statsbudsjettet!!! Og ennå er det ingen politiker som reagerer??? Skjønner de ikke at noe drastisk må gjøres  -  nuh??

Personlig mener jeg en av hovedoppgavene til regjering, storting osv nedover i hierarkiet MÅ bli å påta seg en økonomisk ryddejobb og ha som målsetting å spare inn minst 10% av de offentlige kostnadene hvert år i 10 år fremover. Men hører vi noe om det i partienes valg-propaganda? Ingen verdens ting, fortjener de da å bli stemt på?

Hvis det ikke var for olje-/gassinntektene, ville Norge AS gått dundrende konkurs med politikere som tror at «penger er bare noe som bevilges». Personlig synes jeg det er både flaut og pinlig, og dessverre tror jeg ikke noe på en vesentlig forbedring i denne sammenheng, uansett om fremtidig regjering heter blå eller rød. Det har nemlig noe å gjøre med overskuddskompeansen hos de som blir valgt inn i politikken. Dessverre ser det ikke ut til at noen av disse greier å mestre denne type oppgave. En kan jo ikke vente annet når toppolitikere er et resultat av ren broilerproduksjon, noe som igjen er en reproduksjon av tidligere politikere hvor det er viktigere å smiske seg oppover på taburettene enn å våge å tenke nytt. Husk, det er stortingsvalg i september. Hva velger du?

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Det du ikke visste  -  men som du bør tenke over til valget i september.

VÅRT BYRÅKRATISKE SKJEMAVELDE.

Enkle rutiner og god kommunikasjon er mer effektivt enn tung rapportering.

Det offentlige Norge har utviklet et skjemahysteri som dreper effektiviteten. Dette gjelder områder som skolen, politiet, helsevesenet, NAV  -  ja kort sagt hele veien fra departementene og  direktoratene og ned til fastlegen og læreren som skal skriftlig rapportere (dokumentere) at han/hun har snakket til rette en elev i skolegården. Fylkeslegen har innsyns- og tilsynsretten med legene. Derfor blir legene drevet over på defensiven og plages til å vie mer tid på skjemautfylling enn på pasientomsorgen. Fylkeslegen er storfornøyd når skjema i store mengder er utfylt. Det er jo det eneste som er målbart. Hvordan pasientenes sykdomsforhold har utviklet seg synes å ha perifer interesse. Flinkeste legen er nok den som er flinkest til fylle ut skjema. Kanskje er dette rekrutteringsplattformen til en fremtidig fylkeslege? Heller ikke på dette området er det noen med dedikert ansvar som griper inn og foretar de riktige grepene for å skape enkle rutiner og god kommunikasjon.

Hva har vi ministere og toppbyråkrater til?

Ulrik Kalvø

Kristiansand                                                   Blogg: www.UlrikKalvø.blogg.no

Det du ikke visste  -  men som du bør tenke over til valget i september.

PRIVAT NÆRINGSLIV  -  HVORFOR?

Hvorfor orker privatpersoner å streve med privat næring når alt kunne vært statlig?

Ca 95% av antall norske bedrifter har 5 ? 10 ansatte. Resten er mellomstore og «store lokomotiver». Bak enhver større/mindre privat bedrift står det alltid en kvinne/mann som har en god ide som vedkommende ønsker å realisere. En «burning desire» er drivkraften.. Dette går oftest så bra at det må ansettes en person til, etter hvert 2 ? 5 ? 10 osv personer til som i kraft av sin muskelkraft, teoretisk spisskompetanse o.l. er nødvendig for å få jobben gjort. Så er det slik at enhver bedrift ansetter den/de personene den velger ut til å bli ansatt og som selvfølgelig selv velger å bli ansatt i bedriften. Dette er altså et gi- og ta-forhold begge veier. Dvs hun/han tilbyr sin kapasitet/kompetanse, noe bedriften kompenserer for i form av lønn, forsikringer, sosiale goder, kompetanseoppbygging osv. I tillegg synes arbeidsgiver det er veldig ok at den ansatte møter på jobb hver dag som avtalt og gjør en forventet innsats gjennom dagen. Dette kalles arbeidsmoral. Etter hvert gror det også frem et behov for at fagorganisasjoner får fotfeste i bedriften. Dess større bedriften blir, dess mer kapasitet går med til administrative oppgaver. Det finnes ingen arbeidsgiver som ønsker å gi ansatte høyere lønn en strengt tatt nødvendig. Samtidig ønsker naturlig nok ansatte å ha så høy lønn som mulig. Her oppstår det gjerne en interessekonflikt i bedriften. Nå er det faktisk helt lovlig for en ansatt å slutte i bedriften dersom det skulle finnes grunner til det. Men dette går som oftest fint dersom det er en gjensidig respekt for rollefordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. En kan si at «verdikjeden» strekker seg fra bedriftens eiere, styret, ledelsen, administrasjonen og til andre ansatte. I tillegg utgjør fagforeningen som oftest en ressurs i bedriften. Når bedriften kommer i en endringssituasjon (omorganisering, utvidelse, slag/oppkjøp, oppsigelser, permitteringer o.l.) er det viktig at partene snakker sammen i nødvendig grad, men det må aldri være tvil om hvem som er ansatt for å bestemme. Når så beslutningen er tatt, er det å forvente at ansatte på alle nivå respekterer beslutningen og jobber mot det nye målet. Omkampenes tid er avsluttet.

Så derfor er det usedvanlig prisverdig at det stadig finnes nye personer med denne nødvendige «burning desire» som gjør at nye private bedrifter oppstår og at eksisterende utvikler seg slik at «førstegangsgenereringen» av penger fortsetter og at vi kan fortsette å finansiere vårt velferdssamfunn.

Derfor er en av hovedoppgavene for politikere på alle nivå å skape gode rammebtingelser  og tilrettelegge for nyetableringer og ekspansjon for privat næringsliv.

Hvis ikke kan det bli smalhans med rundstykker under fremtidige politiske møter.

Ulrik Kalvø

Kristiansand                           Blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no

Det du ikke visste   -   Men som du bør tenke over til valget.

HVEM ER DINE STORTINGSPOLITIKERE?

Ja, de som «sitter» på stortinget fra ditt fylke.                                  

Naturlige spørsmål å stille seg selv i denne sammenheng er:

1.    Kjenner du navnet på personene fra ditt fylke som er «valgt» inn på stortinget?

2.    Ved å tenke etter, føler du at de virkelig er valgt inn gjennom en demokratisk prosess du har direkte påvirket, eller er de nominert inn som et resultat av oppslutning fra partivenner?

3.    Vet du hvilke partier de representerer?

4.    Vet du hvordan de jobber på tinget?

5.    Vet du hvor mye de reiser i inn- og utland relatert til saker som IKKE har noe å gjøre med ditt fylke?

6.    Vet du hvor mye det koster per år å ha en person valgt inn på tinget? Årslønn er pt ca 840.000 kr pluss drift, reisekostnader osv. Vi tipper fort millionen  -  per person.

7.    Hva har de fått utrettet for ditt fylke i stortingsperioden?

8.    Hvilke «prosjekter» jobber de med (har jobbet med) for ditt fylke?

9.    Vet du hvor du eventuelt kan finne informasjon om representantenes resultatoppnåelse?

10.  Hvilket «krav-/arbeidsmandat» har de med seg fra ditt hjemfylke?

11.  Vet du hva slags jevnlig dialog (eller mangel på sådann) det er mellom representantene og hjemfylket/kommunen?

12.  Utenom spredte og tilfeldige avisoppslag, hører du ellers noe fra disse personene?

13.  Synes du det er rart at de først nå rett før valget plutselig gjør seg til kjenne i form av valgkampinnsats, og at det ellers er rimelig tyst?

14.  Føler du det tjener noen hensikt å «stasjonere» personer for din regning i Oslo når du føler at du ikke aner hva de jobber med, ei heller i vesentlig grad leverer varene som du skulle være kjent med?

Jeg antar ditt ærlige svar på muligens alle disse spørsmålene ovenfor vil være «vet ikke».

Da spør jeg videre: Hvorfor i all verden vet du ikke det? De får jo sin lønn fra dine skatte- og avgiftspenger og er som sådan dine ansatte. Er det ikke da naturlig at svarene på spørsmålene burde være «ja, det vet jeg». Men dette er jo ikke din skyld, det er systemet som er slik og så tror vi at det er bra, noe det aldeles ikke er. Her sitter det altså 169 personer og skal jobbe på toppnivå hva gjelder samfunnsutvikling for sine arbeidssgivere (velgerne/arbeidsgiverne), og så vet stort sett ikke arbeidsgiverne hva ansatte i bedriften (Norge A/S) bedriver tiden med. Det er jo ganske sensasjonelt. I tillegg er det ca 400 personer ansatt administrativt på Stortinget for å administrere 169 stortingsrepresentanter. I tillegg, og i en helt annen verden, finner vi de tusenvis av ansatte byråkrater i de 17 departementene og 70 direktoratene.

Ja, hva synes du? Bør dette fortsette, eller er det på tide å endre styringssystemet av Norge?

Til valget i september bør du ha en formening om dette.

Ulrik Kalvø

Kristiansand                Blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no

Det du ikke visste  -  men som du bør vite til valget i sept 2013.

VALGLØFTER OG VIRKELIGHET  -  TO VERDENER

Valgløfter er ikke noe annet enn sjarmerende og transparent naivitet. Det er tid for å sikre taburettene for fire nye år. Metoden er valgløfter, men det er dessverre kosmiske avstander mellom valgløfter og praktisk gjennomføring.

De siste månedene har regjeringsmedlemmer reist Norge rundt og lovet bort milliarder av kroner til vei og jernbane. Her er tallene (milliarder kr): 5,2 til Bergensbanen, 1,0 til skipstunnel Stad, 150 til E39 Stavanger ? Trondheim, 3,8 til E6 sør for Trondheim, 60 til dobbeltsporet jernbane rundt Oslo og «omegn», 3,9 til jernbane i Trøndelag, 5,5 til dobbeltsor jernbane Sandnes ? Egersund, 26 til kollektivtiltak i «storbyene», 17,5 til fylkesveien. Til sammen den nette gibortsum på 273 millirder kroner. Sett bort fra tildeling til fylkesveiene, så er ikke Finmark, Nordland eller Sørland nevnt med et ord/krone. Det sier vel mye om hvilken geografisk tilknytning ministerveldet har. Lovnadene inngår i forestående rullering av Nasjonal Transportplan (NTP) og skal behandles både i samferdeselskomiteen på stortinget og i selve stortinget før endelig vedtak. Men så til saken, dette er valgkamp/flesk og intet annet. Jeg synes det er et hån mot nordmenns generelle intelligens å tro at slike valgløfter oppfattes som noe annet enn sjarmerende og transparent naivitet. Intet er å stole på før kort- og langtidsplaner er hamret fast og tiltakene er kort- og langtidsfinansiert. I tillegg er det viktig å holde fast ved at endelige planer og finansiering ikke skal rokkes ved i f.m skiftende regjeringer/ministre. Vi bør vurdere ta i bruk svenskevarianten og overlate infrastrukturutbyggingen til et privat-/offentlig selskap som har eneansvaret for utvikling, finansiering og bygging  - men selvfølgelig i dialog med stortinget.

Ulrik Kalvø

Kristiansand                                       Blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no

OVERSKRIDELSER PÅ SSHF  -  OFFENTLIGE ANSKAFFELSER.

Vi snakker egentlig om overskridelser innen offentlige anskaffelser.

Vi leser i dagspressen at kostnadene til en ombygging av sykehuset i Kristiansand overskrides med 160 mill kr. Opprinnelig budsjettkostnad var 236 mill kr. Nå ANTAR MAN at endelig sluttregning vil bli ca 400 mill. Vi snakker om en budsjettsprekk på ca 68%. Om dette er enestående? Nei da, absolutt ikke. Dette representerer det mest vanlige innen offentlige anskaffelser, også på landsbasis. Men lokalt kan følgende lokale skrekkelige budsettsprekk-historier nevnes: Kulturhuset i Lyngdal (32%), Stråleenheten SSHF (143%), Vågsbygd VGS (21%), Songdalen VGS (63%), Kvadraturen VGS (145%), Tangen VGS (21%), Kilden i Kr.sand (21%) og nå Operasjonssalene SSHF (68%). Mange flere kunne nevnes, men bare de forannevnte overskridelsene summeres til skrekkelige ca 900 mill kr (900.000.000 kr). Dette har nok over tiår utviklet seg til å bli en uvane hos politikere og i offentlig administrasjon. Rett og slett fordi overskridelsen får ingen følger i noen sammenheng. På landsbasis utgjør offentlige anskaffelser 350 ? 400 milliarder kroner (ca 1/3-del av statsbudsjettet). Det er faktisk mulig å spare inn ca 10% av disse kostnadene HVERT ÅR i for eks 10 år fremover. Det blir ca 35 mrd kr hvert år i 10 år. Men hvem griper fatt i dette og får gjort noe med det? Personlig fikk jeg vedtatt i VA Fylkesting at administrative tiltak skulle iverksettes i denne sammenheng. Har det skjedd noe ? Nei, tydeligvis ingen verdens ting.

Men hvem betaler regningen? Det er du, ja akkurat du ja som akkurat nå leser dette. Husk de pengene det offentlige kan bruke, er penger DU har betalt inn på forhånd som skatter og avgifter. Andre penger finnes ikke.

Ulrik Kalvø                                       

Kristiansand                                       Blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no

STORTINGSPOLITIKERE OG VALGKAMP 2013.

Ikke fortell oss hva dere vil gjøre, men hva dere har utrettet.

I september 2013 er det igjen Stortingsvalg og politikerne (samfunnsutviklerne) ramler ut av skuffer og skap (etter 3 ½ år med usynlighet) og skal forsvare sine taburetter. Nye kandidater viser også ansikt, men snakker i samme termer som de allerede etablerte. Intet nytt å høre.

Jeg synes samfunnsutviklerne (politikerne) som nå igjen florerer i media, bør veldig gjerne være fokusert på følgende:

1.    Ikke fortell oss hva dere vil fokusere på i neste valgperiode. Det har vi velgere (vi som betaler lønn til dere på tinget) like mye forventninger til som dere. Fortell oss heller hva dere har fått utrettet på tinget. Hvis det politiske regnskapet for tilbakelagt periode ikke viser noen bevegelser inn/ut, så er dere sannsynligvis ikke kvalifisert for en ny periode.

2.    Ikke bruk energi på negativ informasjon (ofte usannheter) om andre partier/politikere. Det greier velgerne selv å ha en formening om.  Bruk heller energien på å markedsføre eget partis og egne ferdigheter og (ref pkt 1) ikke minst synliggjøre oppnådde resultater i siste valgperiode.

Det er faktisk usedvanlig få av stortingspolitikerne som imponerer som samfunnsutviklere. De fleste av disse «sitter på tinget» som et resultat av et politisk valgsystem, og absolutt ikke fordi de har utvist glimrende egenskaper og nødvendig overskuddskompetanse for å bli samfunnsutvikler. Det oser ikke akkurat «statsmannsfakter» av de fleste politikerne i korridorene på Løvebakken.

Ulrik Kalvø                                                               Bloggadresse: www.UlrikKalvo.blogg.no

Kristiansand