UNDERREGULERING AV PENSJONSUTBETALINGENE.


En skjult hemmelighet.

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Når pensjonistenes pensjon omtales, så er det ofte relatert til hva de får i pensjon samt årets (under-)regulering i % og kr. Det er lite kjent hvilken reguleringsmekanisme som regulerer pensjonen hvert år. Det er heller ikke omtalt hva pensjonistene IKKE FÅR UTBETALT som en følge av underreguleringene. Selvfølgelig har stortinget/departementene regnet på dette i den hensikt å spare penger, men det holdes som en skjult hemmelighet.

Undertegnede har gjort beregninger på pensjonstallene. Det er komplisert å finne de helt korrekte tallene, men +/- 10% avvik synes jeg er godt nok for å vise hvor stygge disse tallene er. Noen grunnprinsipper gjelder. Utgangspunktet for reguleringen er grunnbeløpet G. Det er Stortinget som i forhandlinger (egentlig drøftinger) med Pensjonistforbundet som fastsetter den årlige pensjonsreguleringen. Men før forhandlingene starter, har teknisk beregnings-utvalg instilt justeringskriteria. Ut fra dette fastsettes pensjonsreguleringen.

NAV har definert i sin statistikk at en person har (etter fylte 67 år) en restlevetid på ca 18 år.

Ut fra denne flora av beregningselementer har undertegnede kommet frem til følgende tall for HVA PENSJONISTENE TAPER I LØPET AV SIN RESTLEVETID PÅ 18 ÅR. Tallene er i relasjon til hva utbetalingene ville vært uten underreguleringer.

Jeg har også i beregningene antatt at lønnsnivået i Norge vil øke med et snitt på 3,8%/år.

Tapte rentesrenter på manglende utbetalinger er iberegnet tapstallene nedenfor.

Rentesrente-beregningen er utført av en uhildet og faglig dyktig person i en større bank.

Resultatet (tapet) ble som følger (brutto før skattetrekk som er en individuelle sak):

  1. Enslig minstepensjonist (høy sats): Tap kr 327.000

    G underreg.med faktor 1.01

    Særtillegget underreg med faktor 1,01

  2. Gift minstepensjonist (lav sats). Ektemake folketrygden. Tap kr 251.000

    G underreg til 85% og deretter underreg.faktor 1,01

    Særtillegget underreg til 74% og deretter med underreg.faktor 1,01

  1. Ektepar (minstepensjonistpar), ordinær sats. Tap kr 291.000

    G underreg til 85% for begge

    Særtillegget 100%, men med underreg.faktor 1,01

  2. Gift pensjonist med pensjon 336.000/år (2014) Tap kr 579.000

    Pensjonen samordnes, avkortes og nedjusteres dersom ikke

    ekteparet har vært så fornuftige å skille seg like før oppnådd pensjonsalder.

 

Hva spares så staten på samordninger, underreguleringer, nedjusteringer osv i disse 18 årene? Svaret er ca 463 milliarder kroner (ca 800.000 pensjonister). I tillegg opparbeides rentesrenter gjennom alle disse årene som et tillegg til disse 463 mrd kr.

Så kommer alle andre innsparinger og renter fra alle de andre årene etter det 18. året i tillegg.

Og uderreg fattes i vedtak på stortinget, av mennesker (stortingsrepr) vi har valgt inn for å jobbe for oss og hvor vi betaler deres lønn, goder og ikke minst pensjoner - pensjoner de selv bestemmer, uten underreguleringer, samordninger osv.

 

På tide at Pensjonistpartiet, Pensjonistforbundet og SAKO (samarbeidende pensjonist-organisasjoner), eldre-/pensjoniststatsråden Carl Ivar Hagen og andre felles krefter slår seg sammen og spisser innsatsen i denne sammenheng?

Pensjonistene har jo som kjent svært liten slagkraft i en eventuell streikesituasjon.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

STATSBUDSJETTET 2014

Med eller uten petroleumsinntektene?

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Satsbudsjettet for 2014 er på 1.516 milliarder kr (1.516 mrd NOK) inkludert lånetransaksjoner

og overføringer fra Statens Pensjonskasse Utland (SPU), tidligere kjent som Statens Pensjonsfond og før det bedre kjent som Oljefondet. SPU må forveksles med Statens Pensjonskasse (SPK).

Budsjettallene i statsbudsjettet sydd sammen på følgende måte: Inntekter fra fastlandsnorge 897 mrd, Petroleumsinntektene 344 mrd og «diverse samleposter» 275 mrd. Tilsammen 1.516 mrd NOK for 2014.

Det spesielle (rare) er at fortsatt betraktes inntektene fra petroleumsaktiviteten (olje- og gassnæringen) som noe spesielt som ikke normale inntekter på linje med inntekter fra for eks fastlandsindustrien.

En hyggelig hjernetrim for den enkelte kan jo være å finne ut følgende: Dersom en veksler inn 1.516 mrd kroner i kronestykker, og legger disse kronestykkene etter hverandre rundt jorda, hvor mange ganger vil denne rekken med kronestykker rekke rundt jorda?

Ett kr-stykke er ca 2 cm i diameter og jordas omkrets er ca 40.000 km.

Lykke til !!

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

PENSJONSFOND UTLAND (Oljefondet)


Slik vil Oljefondsjefen og Norges Bank-sjefen bruke de norske oljemilliardene.

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Sist jeg skrev om Pensjonsfond Utland, var 17 juni 2013. Etter den tid har det rent mange milliarder inn på fondet, og kunnskap om mulig anvendelse av fondsverdien har endret seg.

I 1998 sto fondet i 0 (null) kroner. 31 des 2013 var fondsverdien 5038 milliarder (mrd) kroner.

Til sammenligning er det norske statsbudsjettet for 2014 på ca 1.400 mrd kr (kommer an på om en vil regne med inntektene fra olje-/gassnæringen). Bare i 2013 økte fondsverdien med 1.222 mrd. I starten het fondet «Ojefondet», men etter hvert ble navnet endret til Pensjonsfond Utland fordi en plutselig skjønte at det i fremtiden ikke ville være nok penger i statskassen til å betale fremtidige pensjoner. I dag ser vi at skrittet er tatt helt ut og «Statens Pensjonsfond Utland» (SPU) er etablert som et begrep. Vi har som kjent fra tidligere Statens Pensjonkasse (SPK).

Men hvordan bygger så fondsverdien seg opp? I 2013 kom økningen fra følgende bidragskilder: Fondsavkastning 695 mrd, olje-/gassinntekter 236 mrd, kronekurs/verdi 291 mrd. Det er altså av fondets avkastningsdel en ikke kan hente ut mer enn maks 4% i følge handlingsregelen. I 2013 skulle det bli ca 28 mrd kr. Handlingsregelen har jeg skrevet om tidligere.

Fondet (SPU) har investeringer i 82 land hvorav 45,2% innen Europa, 32,8% i Nord-Amerika og 14,2% i Asia. Resterende 7,8% er udefinert. Det er tilsammen investert i 8213 selskaper hvorav største investeringer er i Nestle med 39 mrd kr (2,7%) og irske Smurfit Kappa med 136 mrd (9,4%). SPU kan ikke eie mer enn 10% i et selskap.

SPU er et aktivt fond og stemte ved 9583 generalforsamlinger i 2013, oftest elektronisk uten oppmøte.

Det er pt 370 ansatte i SPU i 28 land hvorav 239 i Oslo, 63 i New York, 42 i London, 16 i Singapore og 10 i Shanghai.

Men er investeringene risikofrie? Nei, absolutt ikke. Som en følge av den internasjonale finanskrisen i 2008, tapte fondet 663 mrd kr (ca 25% av fondets daværende verdi).

NBIMs (Norges Bank Investment Management) analyser viser at det er ca 1/6-dels (ca 17%) sjanse for at fondets verdi i løpet av et enkelt år kan ende ned minus 9,3% (tilsvarende minus 498 mrd kr med dagens fondsverdi).

En positiv risiko kan for eks være om den vestlige verden iverksetter sanksjoner mot Russland pga situasjonen i Ukraina og Georgia. Da blir Norge en ennå mer aktuell gassleverandør til andre land, og tjene enorme summer på det. Men selvfølgelig, vår etikk tillater ikke at vi skal tjene penger på andres ulykke.

Hva er så strategien fremover for å sikre fondet fortsatt vekst? I tenketanken til oljefondsjefen og fondets styreleder, synes det fornuftig å investere i internasjonal infrastruktur (flyplasser, jernbane, veier, havneanlegg, fiberoptiske nettverk osv). Land som Canada, Australia, Storbritannia og andre nevnes. Poenget er at mange stater vil ha et stort behov for privat kapital for å utvikle sine infrastrukturer. I Norge nevnes OPS (Offentlig og Privat Samarbeid) som en investeringsmodell som er interessant. Men bruk av fondspenger ut over handlingsregelen vil hete opp den norske økonomien (påstand), noe som begrenser investeringsmuligheten i Norge.

Hvem bestemmer egentlig? Fondets ledelse og styre kan komme med ideer, men til slutt er det «myndighetene» som bestemmer. Det vil si det er politikerne som fastlegger de endelige føringene for fondets operasjonsmodus. Men 99% av politikerne har jo filla greie på økonomi, finansiering, investeringer osv. De må igjen konsultere sine rådgivere i de aktuelle departementer og direktorater, og er følgelig prisgitt de råd de mottar derfra.

Altså ser vi igjen at det er byråkratiet som sitter i kommandosentralen og politikerne, som vi tror bestemmer, operer som marionetter slik de vanligvis ellers gjør.

Altså et resultat av at vi har fått et politikerkorps med broilerpolitikere som ikke lenger er solide politiske håndtverkere det oser statsmannsfakter av.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand.

LEGERS RESERVASJONSRETT / MULIGHET.

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Ikke alle graviditeter er ønskelige. Enhver kvinne må selv i slike sammenhenger ha rett til å fremme ønsket om abort.

Noen leger sliter med sin samvittighet når han/hun blir bedt om å anbefale abort. Det må respekteres, men da må i det minste den aktuelle legen plikte å henvise pasienten til en lege som kan henvise videre til abortinngrep.

Tross alt snakker vi vel om noen få unntak av uønskede svangerskap, vi snakker om noen få kvinner som (av forskjellige årsaker) vet det blir svært vanskelig å føde/oppdra barnet, og vi snakker om det aktuelle barnets oppvekst, fremtid og skjebne (som uønsket?).

Det som må avklares er hvor mange uker ut i svangerskapet er «absolutt siste deadline» for abortinngrep. Muligens maks 18 uker (4 1/2 mnd) som i Sverige?

Trenger vi virkelig gjøre dette mer komplisert? Lytt til de aktuelle kvinnene og ta en beslutning. Så får legene finne sin egen prosedyre for sin rolle i dette. Finnes det ikke en minister som kan skjære igjennom og banke fast den enkle løsningen? Tid for høring og omkamp bør nå være unnagjort.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

SV og Audun Lysbakken

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

SV-generalen Audun Lysbakken uttrykker stadig at han er lei seg for at nåværende regjering

handler for lite i SV-modus.

Ikke vær så lei deg du Lysbakken. 95% av norske velgere er også veldig lei dere.

På tide å skru ned navneskiltet - slik norske kommunister har gjort?

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

POLITIETS OPERASJONELLE SITUASJON.

Det er forskjell på operasjonell tjeneste og overvåkning av terrorsituasjonen.

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Politidirektoratets pågående «Politireform og Merverdiprogram, 2012 - 2021» gir inntrykk av å bli en oppgradering av politiets operasjonelle tjeneste slik publikum vil oppleve den i hverdagen, men mye tyder på at fokus er rettet mot overordnede forhold (politimestre og oppover), overvåking av terrorsituasjonen og andre forhold som er rimelig langt unna vårt daglige behov for et operasjonelt og effektivt politi i bygd og by.

Følgende nøkkelinformasjon sier noe om politiets operasjonelle hverdag:

Responstid:

Responstiden er den tiden som medgår fra noe skjer (ulykke, kriminell handling ol) til politiet er på stedet. Responstiden måles i minutter og er registrert i hvert av de tilsammen 27 politidistriktene.

Gjennomsnittlig responstid (landsgjennomsnitt) er på 29 minutter, korteste er på 23 minutter og lengste er på 57 minutter. Responstiden vil variere avhengig av de forskjellige faktorene som påvirker den, men det er vel å forvente at Politireformen/programmet vil hamre fast et absolutt krav til operativ responstid.

Årsverk, anmeldte lovbrudd og mye annet:

Politiet sysselsetter totalt 14.544 årsverk. Anmeldte lovbrudd (2012) var 393.673 som politiet måtte bruke sin tid på å oppklare (derav 45% vinningsforbrytelser). I tillegg kommer insidenter som ulykker, vakthold ved rokkekonserter, geistliges bursdager, annonserte demonstrasjoner, utenlandsk statsbesøk osv.

I tillegg må politiutdannede betjenter bruke mye av sin operasjonelle tid til vask av tjenestebiler, rapportskriving (overkill), fangetransporter ol. I 2012 brukte politiet ca 150 årsverk, ca 100 millioner kroner av sitt budsjett på fangetransport og tilbakela en kjøredistanse på et ukjent 10-talls ganger kloden rundt med fanger !!

Oppklaringsprosent:

Oppklaringsprosenten (antall oppklarte saker) varierer fra 22% til 58% i de forskjellige politidistriktene. Gjennomsnittet er på 42%. Det vites ikke hva som kan oppfattes som en akseptabel minimum oppklaringsprosent, men 22% virker skremmende lavt. For de som bedriver kriminalitet som et yrke, vil det sikkert være en strategisk vurdering å fokuserer på det gunstigste markedssegmentet.

Driftskostnader per forbrytelse:

Dersom det blir 6 nye politidistrikter, er det beregnet at hver forbrytelse i gjennomsnitt vil belaste politibudsjettet på følgende måte (andel driftskostnader per forbrytelse): Alle tall i hele kroner.

Vest 33.667, Sør 32.851, Stor-Oslo 31.033, Øst 35.236, Midt 39.241, Nord 50.108

Samlede driftskostnader blir på 9.452.780.000,- kr

 

Til ettertanke:

Når nøkkeltallene viser bekymringsresultater, kan det komme av at politiet ikke gidder å bry seg? Selvfølgelig ikke. Vi har et dedikert politikorps som har tillit hos publikum. Det er nå opp til politiledelsen å skjønne utfordringen og tilrettelegge rammebetingelsene for forbedrede operative resultater.

Vi (publikum), som betaler skatter og avgifter for å holde det offentlige maskineriet i gang, sier at det er helt OK med de nødvendige kostnadene til det operasjonelle politiet. Vi betaler den regningen for å få den operasjonelle service vi ønsker å få. Da skal ikke noen økonomer, jurister og likesinnede langt inne i et direktorat bestemme noe annet. Så enkelt er det.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

POLITIREFORMEN og MERVERDIPROGRAMMET.


Er politiet på riktig vei mot riktig mål?

 

Noe å reflektere over?

Den pågående politireformen inneholder elementer som at toppledere i etaten byttes med nye hoder og at reformen gjennomføres gjennom et såkalt «Merverdiprogram». Merverdiprogrammet skal (sitat hentet fra Politidirektoratet) «fornye den samlede IKT-støtten til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse». Målsettingen med reformen og programmet er definert som (sitat) «Ett politi». Hadde politiet vært en privat bedrift, så tror jeg bestemt målsettingen kunne vært: «Norsk politi skal innen 2020 være Skandinavias mest profesjonelle og kostnadseffektive politietat». Da ville målsettingen vært noe å strekke seg etter. Ett politi høres ut som en blodfattig administrativ forføyning, intet annet - intet å strekke seg etter.

Toppstillingene i etaten (politimestre og oppover) har stort sett besatt av juristutdannede personer uten politioperasjonell erfaring, erfaring som helt klart er nødvendig i slike stillinger. Politidirektør Humlegård startet utskiftingen av topplederne i 2012. Det var å håpe at han skjønte nødvendigheten med toppledere med politioperasjonell erfaring, men når en ser på de personene som i dag representerer styringsgruppen, politilederforum og referansegruppen i prosessen med merverdiprogrammet, så er det sterkt å anta at den politioperasjonelle erfaringen er fraværende eller i beste fall sterkt underrepresentert. Dersom dette er en riktig observasjon, så har nok Humlegård begått samme utilgivelige feilen som er gjort tidligere. Dette dufter av business as usual, javeeeel statsråd og venner og venners venner og interne vennetjenester.

Historisk sett er ikke merverdiprogrammet, som skal strekke seg fra 2012 til 2021, noe annet enn en fortsettelse av det traurige IKT-prosjektet som direktoratet har surret rundt med i 25 år uten å være i nærheten av en endelig gjennomføring og med en kostnadssprekk på 2,4 mrd kroner (67% overskridelse).

Er politietaten gjennom Merverdiprogrammet på riktig vei mot et riktig mål?

Er det slik vi fryktet at terrorhendelsen 22. juli 2011 genererte en panikkartet iverksetting av «ett eller annet» for gi et skinn av at noe gjøres, uten at den politioperasjonelle erfaringen er godt nok ivaretatt? Spark noen juristledere (som sikkert har fått andre stillinger i systemet) og iverksett noen programmer, så kjøper vi oss tid, uten at vi egentlig har nærmet oss målsettingen. Kostnadene er uinteressante, vi har nok penger på bok.

Jeg kan ikke se at etaten i programmet sier noe som helst om den operasjonelle samkjøringen med andre operative samfunnstjenester som forsvarets 3 våpengrener (spesielt helikoptertjenesten), sivilforsvaret, heimevernet, luftambulansen, ambulansetjenesten, brannvesenet, frivillige organisasjoner og sikkert mange andre naturlig samarbeidende instanser.

Jeg kan heller ikke i dokumentene se at Merverdiprogrammet reflekterer brukernes (publikums) hovedfokus, nemlig politiets synlighet og responstid. Det er med bekymringsfull spenning å se hvordan direktoratet har tenkt å forbedre politiets responstid når dagens 27 politidistrikter skal eventuelt kuttes til 6. Da bør i alle fall hvert av de 6 nye distriktene ha flere underlagte lensmannskontorer enn det er i dag, rett og slett for å øke responstiden til et nivå som publikum og det operasjonelle politiet føler er «godt nok». Dette kan være ganske forskjellig fra det juristene mener.

Jeg kan heller ikke i dokumentene se at at Merverdiprogrammet vier politiets operasjonelle hverdag særlig oppmerksomhet. Politiets hverdag må være på ville veier når en uforholdsmessig stor del av tjenestetiden må brukes til vask av tjenestebiler, transport av fanger (samlet for hele politinorge kjører politiet vanvittige strekninger som tilsvarer kloden rundt flere titalls ganger - hvert år!!), tidskrevende rapportskriving i slike volumer at politiet nesten kvier seg for å gripe inn i situasjoner fordi de vet at enhver inngripen avstedkommer timesvis med rapportskriving samt sikkert mange andre administrative gjøremål som ikkepolitiutdannede (sivilansatte, vektere ol) personer kan utføre.

Faktisk så lurer jeg på om politidirektoratet i denne prosessen har gjennomført et sannsynlighetssenario hva gjelder kriminalitetens type og volum i fremtiden. Videre kan det betviles at direktoratet har oppfattet publikums behov for et mer synlig politi med forbedret responstid. Tar prosessen tilstrekkelig høyde for en forbedret anvendelse av de polititjenestemenn (kvinner og menn) som er i daglig operasjonell tjeneste. Eller resulterer hele prosessen kun i økt fokus på intern og overordnet effektivisering.

Kanskje har vi nok antall politimenn i hverdagen, men at et stadig økende antall kriminelle, feilbruk av politiets ressurser i hverdagen, en for snill straffeutmåling og for mange 5-stjerners fengselsseller er den egentlig utfordringen? I tillegg bør det vurderes om ikke hele direktoratet bør nedlegges.

Hvis ja, så er det i all enkelhet det justisministeriet og Politidirektoratet trenger å rydde opp i.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

ØKONOMI, KJØPEKRAFT OG JULEKORT.


En praktisk økonomisk tilnærming i juletiden.

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Kjøpekraften defineres som «disponibel reallønn», eller enklere sagt «nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter, avgifter og prisstigning».

Ettersom det nærmer seg jul, er det nærliggende å anvende prisutviklingen på julekort-frimerket som en indikator på endringen i kjøpekraften.

Julekortets utvikling kan spores langt tilbake i tid. I 1843 ble visstnok det første julekortet sendt i England. I Norge har tradisjonen med julekort vedvart siden ca 1880. Men allerede i 1885 ble julekortene så populære at det måtte innkalles ekstramannskap for å avvikle juleposten ved Christiania postkontor. Storhetstiden for julekortet i Norge var fra 1920 til 1930. I den perioden ble julekortet et yndet samlingsobjekt. Samlemanien dabbet siden av, og i 2007 var det kun ca 2% av befolkningen som samlet på kortene.

Men først i 1971 ble det første såkalte julefrimerket utgitt, og det kostet 71 øre og temaet var «Norske eventyr». Siden er julefrimerket med varierende tema blitt utgitt hvert år, og i 1983 det utgitt hele 15 millioner julefrimerker.

I 1971 kostet et julefrimerke kun 40 øre, men da kunne du skrive kun 5 hilsningsord på julekortet. Overskred en 5-ordsgrensen, kostet frimerket 50 øre. I 2013 koster et julekortfrimerke 9,50. Fra nyttår 2014 er taksten 10,00.

Bruker vi prisutviklingen på julekortfrimerket som et termometer på kjøpekraften, så ser vi at 50 øre i 1971 tilsvarer (omregnet til 2013-kroner) kr 3,50. Dersom vi anvender prisendringen på julekortfrimerket i perioden 1971 (50 øre) til 2013 (kr 9,50), så blir det julenøtten til den enkelte leser å finne ut om vår kjøpekraft har økt eller blitt redusert siden 1971.

Jeg ser for meg en økonomisk opphetet matematisk diskusjon over juleribba.

 

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

EL.BILER - REDUSERTE AVGIFTER

Men hvor lenge varer avgiftsparadiset?

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Mange har lenge jobbet hardt for å utvikle el.biler med tilfredsstillende komfort, batterikapasitet osv. Endelig har en greid det, og el.bilsalget har eksplodert i Norge. Miljømessig er nok dette bra på mange måter, og det er god grunn til mange positive kommentarer. Men også denne medaljen har en bakside. På denne baksiden kan en ane noen betenkeligheter som for eks:

  • Det er ikke sikkert de elektronene en fyller på batteriet er vannprodusert i den norske fjellheimen. Det kan jo hende at råstoffet er brunkull, og at elektronprodukssjonen foregår i utlandet. Hva da med den globale miljøgevinsten?

  • Hvor lenge tror vi el.bilene kan kjøpes og brukes uten avgiftsbelastning, kjøre i kollektivfeltet (allerede el.bilkøer i kollektivfeltet i Oslo), gratis parkering, fritak for bompenger, ingen årsavgift osv. Parkeringsselskaper og bompengeselskaper taper penger på el.bilene og har allerede begynt å rasle med sablene.

  • At batteriet må skiftes etter en relativt kort tids bruk (km-avhengig, men etter ca 3 års bruk). Kostnad ca kr 100.000,-

  • El.biler kan jo også få stopp (for eks tomt batteri) på veien, og da er ikke veihjelpsbilene pt utstyrt for påfylling av elektroner på el.bilene.

  • At ladenettverket (antall og type ladestasjoner) ikke er bygget ut i takt med ladebehovet. Dette gjelder både kapasitet, type/kontaktstandardisering og antall ladestasjoner. Hurtigladerne er basert på likestrøm, fleksiladerne på vekselstrøm.

  • Hvor lenge tror vi «myndighetene» vil akseptere at avgiftsinntektene uteblir fra bilavgiftregimet? Jo, akkurat så lenge til det er no point of return for el.bilbrukeren. Jfr det offentliges tidligere anbefalinger om overgang til dieselmotor fra bensinmotor. Da hjelper det ikke om vi har rødgrønn eller blåblå regjering. Det offentlige byråkratiet har allerede kynisk beregnet denne modellen lang tid i forveien, overkjører politikerne og dundrer om ikke så lenge inn med endringer som sikrer inntektene til det offentlige systemet. Politikerne i regjering og storting vil også denne gangen dingle som marionetter i byråkratiets monopolspill.

 

Du som leser dette, hvor raskt tror du byråkratiet kommer med avgiftsendringer på el.biler, endringer som viser at det offentlige inntektsbehovet overstyrer alle andre hensyn?

Hvor lenge tror du forresten Adam opplevde Avgiftsparadiset?

 

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

OPPOSISJONPOLITIKERE I MISFORSTÅTTE POSISJONER.

Bør ikke opposisjonspolitikere også bidra som samfunnsutviklere?

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.no   og på  Facebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

For en tid siden fremsto en lokal AP-politiker fra Krstiansand som «dypt skuffet over halveringen av flyktningetallet» til den nye blå regjeringen. Den bekymringen har hun selvfølgelig rett å føle, men dette uttaler vedkommende som statssekretær og norsk FN-utsending til FN?s generalforsamling. At vedkommende har tilkommet en rolle som statssekretær internt i AP kan muligens forstås, men at vedkommende er FN-utsending er ubegripelig. Skiftet ikke Norge over til blå regjering i sept 2013? Hva har da en AP-politiker i FN å gjøre? Burde ikke FN-utsendinger fra Norge representere den blå regjeringen? Ikke rart at (sitat) «hun finner det pinlig å forklare verdenssamfunnet at verdens rikeste land trekker stigen opp etter seg». Jeg synes det er helt forståelig at hun finner dette vanskelig (pinlig) for hun var jo der (New York) på helt feil premisser som norsk opposisjonspolitiker. Ellers vil jeg anta hun ikke trengte å forklare verdenssamfunnet noe som helst da hun sikkert ikke var i nærheten av å bekle talerstolen i FN, ei heller ha pinlige samtaler med beslutningstagerne i FN. Hun var vel i beste fall fyllmasse og stemmekveg i den prosessen. Med andre ord,  norske representanter til slike «summits» må i fremtiden representere norsk posisjonspolitikk og ikke det stikk motsatte. Det jeg synes er pinlig ved denne saken er at Norge sender opposisjonspolitikere til slike samlinger. Opposisjonspolitikere bør holde seg hjemme og bidra på en positiv måte i den norske samfunnsutviklingen. Ordet politikk bør jo forøvrig byttes ut med ordet samfunnsutvikling for å gi en mening.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

ENERGI, MILJØ og KLIMA. (Bolk 4)

ENERGI, MILJØ og KLIMA. (Bolk 4)

Men hva er hva, og hva er sammenhengen?

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

I bolk 1 lærte vi at norsk 30% CO2-reduksjon innen 2030 er «less than next to nothing».

I bolk 2 lærte vi om sammenhengen mellom energi, miljø og klima.

I bolk 3 lærte vi om hendelser langs den laaaange tidsaksen, før mennesket var oppfunnet.

I bolk 4 skal vi lære om hendelser i Kosmos og hvordan dette påvirker den blå planeten.

I skapelsesberetningen manglet skribentene kunnskap om klodens opprinnelse og at det fantes landområder utenfor Middelhavet. Vi må skjønne betydningen av at vår blå kule er en knøttliten del av av universet (kosmos ? det uendelige rom), og at det som skjer der ute er helt avgjørende for vår eksistens. Dette gjelder også den stadig økende globale temperaturen. Vi kan nok enes om at vi mennesker har bidratt til temperaturøkningen gjennom vår energibruk, men det er samtid viktig å begripe at det finnes utenomjordiske forhold som i 4 milliarder år har forårsaket skiftende trope- og istider. Og det har alltid skjedd lenge før mennesket ble oppfunnet og lenge før mennesket begynte å forbruke energi.

For å skjønne dette, må vi nemlig bevege oss inn i tid, rom og avstand. Mange av disse variasjonene gjennom 4 mrd år har skjedd som et resultat av enkeltstående påvirkninger, eller som tidsmessig tilfeldig resultant av at to eller flere påvirkninger har inntruffet samtidig. Uansett sammentreff eller enkeltstående tilfeller, så har følgende fra tid til annen påvirket det globale klima.

  • At jordens bane rundt sola har endret seg over tid. Et lite avvik i baneradiusen vil medføre at jorden blir så gloheit eller så iskald at levende vesener ikke kunne bo her.

  • Endring i jordens helningsvinklel i forhold til sola bidrar sterkt til varierende global temperatur.

  • Solaktiviteten i form av energiutstråling varierer sterkt over tid. (Vi snakker om lysår)

  • Solstormer er kraftige variasjone i den normale solaktiviteten.

  • Gammaglimt som er kortvarige kraftige blaff av gammastråler fra ekstremt intense eksplosjoner langt ute i kosmos.

  • Kosmiske kjempespark er supertunge sorte hull som slynges ut av sine modergallakser med hastigheter på opptil 9.540.000 km/time.

  • Ukjente og uforutsette objekter som meteorer, solsystemer, planeter, måner osv som er så langt ute i kosmos eller ligger gjemt bak en superhop og er følgelig umulig for oss å oppdage før de plutselig dukker opp og banker inn i oss.

  • Andre kosmos-effekter som påvirker vår klode klimamessig. Dette kan være superhoper eller galakser som kolliderer, stjerner som ekspoloderer osv.

Alt dette og mer til frigjør vanvittige energier som påvirker vår klode og vårt klima - UTEN atvi på noen som helst slags måte kan forhindre det. Vi må i tillegg vite at hendelsene skjer over millioner av lysår (universets tidsregning).

Jordens egenproduksjon av ubehageligheter, som for eks jordskjelv over/under havoverflaten ol, blir derfor som ubetydeligheter å regne i forhold til disse mulige påvirkningene fra Kosmos. Da skjønner vi at Kyotoavtaler og andre tiltak blir i den store sammenhengen rimelig puslete og faktisk helt uten betydning, i alle fall dersom de tunge forurenserne som Kina, Russland, USA ol ikke vil bidra i klimafellesskapet.

Så enkelt er det !!

Se det, da har vi endelig sneiet innom både tid, rom og avstand, og vi skjønner at den virkelige miljøtrusselen ligger latent langt ute i verdensrommet. Man ta det med ro, solen vil skinne i ytterligere ca 4 mrd år før det blir både mørkt og kaldt. Det må vi nok bare akseptere som et faktum.

 

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

ENERGI, MILJØ og KLIMA. (Bolk 3)

Men hva er hva, og hva er sammenhengen?

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

I bolk 1 lærte vi at norsk 30% CO2-reduksjon innen 2030 er «less than next to nothing».

I bolk 2 lærte vi om sammenhengen mellom energi, miljø og klima.

I bolk 3 skal vi lære om hendelser langs den laaaange tidsaksen, før mennesket var funnet opp og følgelig før mennesket fant opp skapelseshistorien.

Kortversjonen er som følger:

Det var en gang da det smalt skikkelig et sted ute i verdensrommet og vårt solsystem ble dannet. Det skjedde i de dager for ca 4,5 mrd år siden at en planet bestående av sydende, gloheite svovelmasser så dagens lys. Ingen kunne vite den gang da at dette skulle bli den blå planeten som noen vesener (mennesket) i ettertid ga navnet jorden. Tidspunktet for menneskets senere oppdagelse av ilden (lynnedslaget) er på den lange tidsaksen kun ca 20 minutter tilbake i tid. Siden den gang da har istider og tropetider skiftet om hverandre med ca 200 mill års mellomrom og med en varighet hver seg på 2 millioner år. Det er her vår menneskelige manglende evne til å ha en oppfatning av tid, rom og avstand spiller oss et puss. At vikingene drev kapproing til Færøyene og Island for ca 1000 år siden, makter vi å ha en vag tidsrelatert formening om. Men på den lange tidsaksen skjedde dette for kun ca 7 sekunder siden. At den siste istiden forlot oss for ca 10.000 år siden skjønner vi ikke helt. Før den tid lå det i ca 2 mill år en 1 ? 2 km tykk iskappe over Norge, og da bodde det selvfølgelig ikke noen mennesker så langt nord. Sørfronten av iskappen lå helt ned til sørenden av England, noe som altså skjedde på den lange tidsaksen for ca 70 sekunder siden. Før den tid har is- og tropetider vandret frem og tilbake i hundrevis av millioner av år FØR mennesket ble oppfunnet og ennå lengre før mennesket begynte med energiforbruk.

Så hvorfor inntraff disse varierende klimaforholdene FØR mennesket oppfant energforbruket?

Det skal vi se på i neste bolken. Da må vi nemlig bevege oss inn i tid, rom og avstand, noe som er en fjern boble for de aller fleste av oss.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

ENERGI, MILJØ og KLIMA. (Bolk 2)

Men hva er hva, og hva er sammenhengen?

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

I bolk 1 skrev jeg at den norske reduksjonen av CO2-utslippet med 30% innen 2030 betyr internasjonalt «next to nothing». Dette har kun en (kostbar!) signaleffekt-verdi.

I bolk 2 skal vi se på hvordan energi, miljø og klima henger sammen. Dise tre begrepene er helt intetsigende hvis vi ikke vet hva som er hva og ikke minst sammenhengen mellom dem.

Det var en gang i evolusjonsutviklingen at Vår Herre fant opp mennesket, men mennesket ble fort egenrådig og fant raskt ut at energi er nødvendig. Det menneskene var enige om da er det vi er svært uenige om i dag. Vi skjønte ikke den gang da at energiforbruket ville bli vår største bekymring i fremtiden. Pga et lynnedslag oppdaget vi ilden, ilden ga behagelig varme og etter at et menneske mistet et kjøttstykke oppi bålet hvoretter kjøttet smakte bedre, skjønte vi at ilden var kommet for å bli. Så har vi i ettertid skjønt at ilden egentlig er en av mange typer energi vi kan anvende til mange formål. Senere har vi greid å anvende/omsette treverk, petroleumsprodukter, kjernekraft og mye annet til diverse energiformål. Maaaange hundre millioner år etter det første lynnedslaget har vi skjønt at dette energiforbruket påvirker klodens miljø. Vi har etter hvert greid å forsøple både havet, luften og landjorda på en slik måte at klodens klima kan ha blitt påvirket. Vi kan altså påvirke miljøet ved å regulere energiforbruket, og resultanten av de forskjellige miljøfaktorene påvirker klodens klima. Vi ser av dette at energi, miljø og klima henger nøye sammen (i nevnte rekkefølge). Det påstås til og med at det er den menneskeskapte miljøpåvirkningen som endrer klodens klima. Noen vettskremte bergensere har allerede anskaffet vadedress for senere å kunne gå på bryggen og ta et glass Hansa-øl nå når vannstanden snart står en meter over bryggekanten. Det skulle være forbudt for miljøorganisasjonene å formidle slike røverhistorier. De burde repetere fysikkfakta med vannstanden i glasset når isklumpen smelter.

Men vent nå litt, har det aldri tidligere vært globale temperatur- og værendringer? Jo visst, lenge lenge lenge og ennå lengre før mennesket opplevde det første lynnedslaget og gjennom milliarder av år senere har det vært skiftende forhold med tropetider og istider, faktisk repetert med ca 200 millioner års mellomrom, og hver gang med en varighet på ca 2 millioner år. Dette har naturvitenskapen lært oss gjennom lange observasjoner og forskning. Rart dette dette ikke er faktapensum på «miljøhøyskolen» !!

Men hvordan disse historiske svingningene har inntruffet, det skal vi se på i neste bolken.

Da må vi nemlig bevege oss inn i tid, rom og avstand, noe som er en fjern boble for de aller fleste av oss.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

ENERGI, MILJØ og KLIMA. (Bolk 1)


Men hva er er hva og hva er sammenhengen?

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Og Norge skal redusere det norske CO2-utslippet med 30% innen 2030.

Dette er en politisk målsetting som høres imponerende ut, men hva betyr dette i praksis?

Og hva er Norges relasjon til resten av kloden på dette området?

Det snakkes ofte om CO2 som den verste miljøstyggingen. Andre gasser som er minst like ødeleggende omtales sjeldent. Vi bør nok være enige om at det er overproduksjonen av CO2 som er bekymringen. For CO2 har alltid vært produsert i naturen og vi levende vesener er helt avhengig av denne gassen for å overleve, nemlig! Så kan vi også godt være enige om at vi mennesker har rotet til naturens CO2-ballanse ved for eks forbrenning av fossilt brennstoff. Men husk, det har alltid vært vekslende tropetider og istider, også lenge før mennesket fant opp ilden, HVORFOR?

Den totale globale menneskeskapte mengden av CO2-utslipp er ca 27 milliarder tonn/år. Norges totale CO2-utslipp er på ca 54 millioner tonn/år, og tilsvarer ca 0,2% av det totale globale utslippet. Den norske målsettingen med en reduksjon på 30% av det norske utslippet, betyr i praksis globalt 30% av 0,2% som tilsvarer stakkarslige ca 30.000 tonn per år, noe som igjen utgjør ca 1/10.000-del av det totale globale utslippet.

Altså har den norske reduksjonen på 30% ingen global praktisk betydning, mens derimot vekker signaleffekten oppsikt og virker imponerende hos de som vil ha Jens Stoltenberg inn i FNs klimapanel. I tillegg har vil gitt bort 18 ? 20 milliarder kr for å redde regnskogen ett eller annet sted her på kloden. Det var vel nok en billett vi betalte for å gi Stoltenberg adkomst til FN-bygningen. Om kort tid har nok Stoltenberg kontorplass i New York.

Men hvordan energi, miljø og klima henger sammen, det skal vi se på i neste bolken.

Da må vi nemlig bevege oss inn i tid, rom og avstand, noe som er en fjern boble for de aller fleste av oss.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

BÆREKRAFTIG UTVIKLING.

Et stadig oftere gjentagende begrep, men hva betyr så dette?

Politikere anvender ofte dette begrepet i de fleste sammenhenger, men er det riktig at alt skal være «bærekraftig»?

 

Definisjon:

En bærekraftig utvikling blir av verdenskommisjonen for miljø og utvikling formelt definert som:

?En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet for å tilfredsstille sine behov?.

En uformell og mer forståelig omskrivning av definisjonen er:

?Vår generasjon må finne gode løsninger som de neste generasjoner kan leve med?.

 

Historikken:

1992: Spiren til et ?internasjonalt miljøkraftak? ble sådd under miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro, Brasil.

1994: Flere norske kommuner sluttet seg til kampanjen for bæredyktige europeiske

byer.

2002: Rio-tanken ble videreført ved miljøtoppmøte i Johannesburg hvor ?the Ålborg

Charter? (Ålborgtraktaten) ble signert.

2004: Under Ålborg+10-konferansen undertegnet flere norske ordførere ?The Ålborg

Comittments? og ratifiserte undertegnelsen i 2005.

2006: I for eks Kristiansand (der undertegnede bor) ble det våren 2006 nedsatt et politisk sammensatt ad hoc-utvalg med følgende mandat:

?Legge frem konkrete forslag til styringsgruppen/formannskapet vedrørende oppfølgingen og innspill til handlingsplanen for bærekraftig utvikling høsten 2006?.

Innstillingen, med forslag til 6 konkrete punkter fra ad hoc-utvalget, ble behandlet i Kristiansand formannskap og bystyre i h.h.v. september og oktober 2006.

Vedtaket ble at rådmannen innarbeidet de vedtatte punktene i strategiplan for bærekraftig utvikling høsten 2006. Etter politisk behandling ble tiltakene, som foreslått i strategiplanen, innarbeidet i kommunens handlingsprogram fra 2008.

 

I Kristiansands påfølgende kommuneplan ble bærekraft ett av fire definerte satsingsområder for planperioden 2005 - 2016.

 

Til ettertanke (red anm.):

  • Vedtatte miljørelaterte satsingsområder i kommunen må defineres inn i planen. Da unngås missforståelser og ?miljøhopp og sprett i alle retninger?.

  • Andre kommuner kan velge å kontakte Kristiansand kommune for å høre erfaringen fra dette prosjektet. Da oppnås også en synergieffekt og samordning mellom kommunene.

  • Med ovennevnte definisjon i bakhodet, bør en ha en sunn vurdering av når det er fornuftig å anvende begrepet «bærekraftig». Det er nemlig ikke sikkert at alt her i verden skal eller kan utvikles bærekraftig. Det er alltid fornuftig at sunn fornuft anvendes, der det er mulig.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

HANDLINGSREGELEN


En nasjonaløkonomisk regel - ikke en lov.

 

Noe å reflektere over ?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Begrepet «Handlingsregelen» har bitt seg fast i det politiske vokabularet, og er etter hvert oppfattet som en lov og ikke det det er, nemlig kun en regel.

Handlingsregelen ble snekret sammen av noen (ikke alle) politiske partier for noen år siden, og sier (enkelt sagt) at «Statsbudsjettet skal få årlig tilført maksi 4% av Statens pensjonsfond utlands (oljefondets) verdiøkning siden årets begynnelse».

Men hvorfor har man landet på akkurat 4% og ikke et noe annet %-tall? Da Handlingsregelen ble snekret sammen, var det to forhold å hensynta. Det ene var å ikke pøse så mye penger inn i norsk økonomi slik at økonomien ble ødelagt. Det andre var å hensynta et generasjonsperspektiv på bruken av oljepenger (bærekraftig bruk av oljepengene). Oljen og gassen varer som kjent ikke evig.

Konklusjonen ble at en måtte benytte oljefondets årlige verdiøkning (avkastning) som referansepunkt for beregningene. Altså et såkalt realavkastningsuttak, dvs avkastningen som skapes fratrukket årlig inflasjonsrate og kostnader til forvaltning. Etter en matematisk beregningsgymnastikk, kom en fram til en realavkastning på 4%. I ettertid viser det seg at det historisk riktige gjennomsnittstallet er 3,17%. En feilberegning på ca 21%.

Dette betyr at Norge i ht 4%-regelen har brukt for mye oljepenger uten at norsk økonomi tilsynelatende lider av den grunn.

Når staten snekrer sammen neste års budsjett, later den som om Norge ikke har inntekter eller kostnader relatert til olje-/gassvirksomheten. Statsbudsjettet for 2014 er snekret sammen på følgnde måte (alle tall i milliarder NOK):

Inntekter utenom olje-/gass NOK 951 mrd

Utgifter utenom olj-/gass NOK 1084 mrd

Oljekorrigert underskudd NOK 133 mrd

For å få budsjettet i ballanse, hentes penger fra avkastningen fra oljefondet (se teksten ovenfor). Dette skal helst ikke overskride regelens 4%.

Men så må det også tas hensyn til hverdagens økonomiske overraskelser som kan inntreffe i kommende budsjettår. Dette kan svinge fra år til år og kan som eks være i form av internasjonale konjunktursvingninger, endrede offentlige kostnader, endrede olje-/gasspriser, endrede olje-/gass produksjonsvolumer osv.

For å vite om en er innenfor regelens 4%, må en vite noen faktatall som oljefondets verdi ved årets begynnelse. 01 januar 2014 var fondskapitalen på 4.729 mrd NOK (se www.nbim.no). 4% av 4.729 mrd blir 189 mrd, men den avtroppende regjeringen har i budsjettet for 2014 lagt inn kun 135 mrd (2,9%), noe som gir den nye regjeringen en mulighet til å bruke 54 mrd ut over budsjettforslaget uten å kunne bli karakterisert som uansvarlig. Da er det viktig å tenke over hvordan disse 54 mrd anvendes slik at ikke økonomien overopphetes med tilhørende inflasjon som resultat.

Men så er det viktig å vite at statens inntekter er betydelig høyere i 2014 enn de 951 mrd som nevnt ovenfor. Olje-/gassinntektene blir sluset rett inn i Statens Pensjonsfond Utland, og utgjør ved utgangen av 2014 ca 5.203 mrd NOK. Her finner vi elementer som fondskapitalen per 01 jan 2014, netto kontantstrøm fra olje-/gassvirksomheten 2014, avkastning gjennom 2014, overføring til statsbudsjettet 2014 osv.

Forøvrig viser Finansdepartementets infotall at statsbudsjett for 2014 er på 1.516 mrd NOK.

 

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

 

 

 

 

 

SØRLANDSMINISTEREN.

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

Bra, men dessverre feil departement.

Noe å reflektere over?

Gratulerer (Kris-)Tine Sundtoft! Så bra at du representerer Sørlandet på regjeringsnivå. Og til dere som tviler på om dette er rett person på rett plass? For oss som kjenner Tine fra den praktiske politikken, så kan dere beroliges med at svaret er et klart JA - Tine er på alle måter kvalifisert for denne posisjonen. Så dere kan senke skuldrene og la minister Tine få arbeidsro, tillit og armslag til å gjøre den gode jobben hun helt sikkert vil legge stor energi i å utføre.

Men det er noen betenkeligheter rundt «Sørlandsministerposten».

Betenkelighet 1 er at vi er blitt tildelt feil ministerpost. Det er ikke miljøsaken vi på Sørlandet trenger en minister til. Ministeren skal selvfølgelig (uansett departement) fungere for hele Norge, men uansett så vil det alltid være en fordel for hjemtraktene at ministeren er fra lokalområdet. «Look to Vestlandet» i denne sammenheng. For landsdelens utvikling burde vi hatt Samferdsels- eller Energiministeren. Tine kunne akslet også en av disse ministerpostene. Men takk og pris for at Tine ikke ble ansvarlig for utenlandsbistand som har blitt et særnorsk VM i pengekasting.

Betenkelighet 2 er at vi de siste 8 ? 12 stortingsårene har hatt 10 stortingsrepresentanter samt noe statssekretærer fra Sørlandet på Stortinget. I denne perioden burde de ha opparbeidet såpass mye parlamentarisk erfaring, kompetanse og politisk autoritet at minst en kunne kvalifisere for en ministerposisjon, noe de aldeles ikke har greid. Vi hører heller ikke i vesentlig grad noe om hva de jobber med av sørlandssaker på tinget, og aldeles ikke hva de har oppnådd av resultater. Så kan man jo lure på hensikten med å betale en totalkostnad på 1,5 ? 2 mill kr per år per stortingsrepresentant for ikke å ane hva vi får igjen for pengene.

Så kjære Miljøminister, kan du snarest mulig få dine medarbeidende sørlandspolitikere til å opprette et politisk regnskap, hvor vi til enhver tid kan åpne en internettportal og se status og oppnådde resultater på tidsaktuelle sørlandssakene?

Tine, mange av oss har stor tro på deg - Lykke til!!!

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

BOMPENGER - ELLER IKKE?

Bilistene må tydeligvis betale regningen - uansett formål.

Under valgkampen flagret taburettbesitterne på storting og i regjering landet rundt og lovet en intensivering i bygging av veier og jernbane. For eks lovet minister Arnstad ca 150 milliarder (mrd) kroner til ny E-39 mellom Stavanger og Trondheim. Hun sa selvfølgelig ikke at ca 70% av dette (105 mrd) skal finansieres av bilistene i form av ekstra bompenger. Utbyggingen av lokale veier viser samme kostnadsfordelingen mellom tilskudd fra staten (30%) og bompenger (70%). Kan denne kostnadsfordelingen være riktig? Nei, absolutt ikke, og med følgende begrunnelse (faktaopplysninger).

Staten auser inn ca 60 mrd kr hvert år gjennom forskjellige avgifter på lastebiler, busser, traktorer, personbiler osv, og vi snakker om importavgift, registreringsavgift, omregistreringsavgift, omattattregistreringsavgift, årsavgift, drivstoffavgift, bompenger osv. Dette er de avgiftspengene norske bilister auser inn i statskassen hvert år. Av disse 60 mrd returneres ca 20 ? 25 mrd/år til veivedlikehold og nybygging. Altså anvendes ca 35 ? 40 mrd hvert år «til andre formål». Dersom vi er rause og sier at 20 mrd blir borte til andre formål hvert, og at dette har pågått i 20 år, så er det altså minst (20 mrd x 20 år) 400 mrd avgiftskroner som er søkk borte. Hadde disse pengene blitt anvendt til vedlikehold og nybygging av veier, trengte vi ikke denne bomavgiften. Og vær du sikker, både røde og blå politikere er gjort oppmerksomme på dette horrible avgiftsregimet, men ingen gjør noe med det. Da blir det jo spennende å se hva den blå regjeringen får gjort med dette.

Paradoksalt finnes det nå flere bomstasjoner enn drivstoffstasjoner mellom for eks Kristiansand og Oslo, og bilistene betaler like mye bompenger som for drivstoffet på nevnte strekning. Dessuten finnes det ikke en fysisk bom lenger, men avgiftspunkter. På tide med en begrepsendring?

Hvem griper så fatt i dette og foretar endringer? Svaret er den nye blåe regjeringen, ingen andre kan det. Spørsmålet er om de vil eller makter å instruere byråkratiet om nødvendige endringer, et byråkrati som har overtatt maktrollen fra politikerne i Norge.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

PRIVAT SALG AV BOLIG


Underforstått uten bruk av megler.                                                        Ulrik Kalvø, 22.09.2013

Du kan lett spare 100.000 kroner (+/-) på å selge boligen selv uten bruk av megler.

Og det er fullt mulig, det er lovlig og ikke så skrekkelig vanskelig.

Men selvfølgelig, du må regne med noen kostnader også når du selger selv, anslagsvis 30 ? 40.000 kr til prospekt, annonsering osv.

Du må bare vite hva som må gjøres, du må gjøre det og du må gjøre det på riktig måte.

Husk at meglerens provisjon ofte er veldig høy i forhold til hva de gjør og leverer.

Tenk også på at din tiltenkte forjeneste, for eks 100.000 kr i form av verdiøkning over tid på salget av boligen, forsvinner som honorar/provisjon til megleren.

 

Her er noen gode råd å følge i fm personlig salg av egen eiendom:

  1. Bekreftet grunnbokutskrift:

    Grunnbokutskriften for fast eiendom og andel i borettslag/sameie kan du kjøpe fra Statens Kartverk (Hønefoss). Servitutter som ikke er tinglyst (gangrett, veirett, båtplassrett ol) vil imidlertid ikke fremgå her, slik at du må spørre naboer og tidligere eiere. Opplysninger om eventuell forkjøpsrett (for eks i borettslag må du også innhente.

  2. Kommunale opplysninger:

    Innhent informasjon om boligen og eiendommen fra kommunen.

    * Reguleringsplaner

    * Midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest

    * Pålegg fra offentlige myndigheter, for eks fra brann- og feiervesen.

    * Om eventuelle utleieforhold er godkjent

    * Målebrev

    * Ligningsverdi og kommunale utgifter

  3. Teknisk tilstandsrapport:

    Du bør investere i en god teknisk tilstandsrapport for å avdekke feil og mangler før boligen annonseres. Dette bidrar til å ivareta dine plikter som selger etter avhendingsloven, noe som er med på å minske risikoen for konflikter og ansvar i ettertid.

    Tilstandsrapporten utarbeides av en takstmann.

  4. Eierskifteforsikring:

    Opprett en eierskifteforsikring ved slag av eiendom. Dette kan spare deg for utbetalinger i ettertid, samt at det virker betryggende for kjøperen.

  5. Prisopplysninger:

    Innhent prisopplysninger angående hva tilsvarende boliger selges for. Gå på visninger, se på annonser, sjekk (eventuelt) med boligbyggelaget/sameiet o.l.

  6. Salgsoppgaven:

    Lag en salgsoppgave som kan deles ut på visning og legges ut på nettet. Salgsoppgaven bør inneholde opplysninger om boligens svake og sterke sider og gi en sannferdig beskrivelse av boligen gjennom bilder og med egne ord. Se på salgsoppgaver fra ulike visninger, for eks i nabolaget, og følg malen. Mer om hva du bør tenke på når du utformer salgsmaterialet finner du i eiendomsmeglerloven § 6 ? 7 og i bransjenormen for markedsføring av boliger.

  7. Annonseringen:

    Vurder hvor og hvordan du vil annonsere. Aviser, annonseringsnettsteder, sosiale medier, oppslag, venner og kjente osv. Vær oppmerksom på at nettportaler (for eks Finn.no) ikke kan nekte private boligselgere adgang.

  8. Visninger:

    * Klargjør boligen og eiendommen for visning. Gjør boligen innbydende og attraktiv.

    * Vær tilgjengelig og sett av romslig med tid til visninger.

    * Gjør interessenter oppmerksom på både sterke og svake sider ved boligen.

    * Hele eller deler av arbeidet kan også bistås av en markedsfører, en fotograf, et trykkeri

    o.l. dersom det er ønskelig.

 

 

 

  1. Budrunde:

    * Husk at akseptert bud medfører at bindende avtale er inngått.

    * Budene må være skriftlige.

    * Før en budlogg med navn på budgivere, tidspunkt for budet og budbeløp.

    * Husk akseptfristen

 

  1. Kontrakt:

    Formaliser den bindende avtalen skriftlig i en kontrakt. Benytt gjerne Forbrukerrådets kjøpskontrakt. («Kontrakt ved kjøp av fast eiendom - Som den er»).

  2. Skjøte:

    Blanko skjøte rekvireres fra Statens Kartverk og fylles ut av selger (elektronisk eller med penn). Husk signaturer fra begge parter. Utfylt skjøteskjema returneres Statens Kartverk for tinglysning.

  3. Oppgjør:

    Dette innebærer betaling fra kjøper til selger samt betaling av dokumentavgift og tinglysning (for å oppnå rettsvern og sletting av heftelser osv) til det offentlige og eventuelle andre kostnader/avgifter. Krav om betaling av dok.avgift og tinglysningsgebyr kommer i form av en faktura fra Statens Kartverk. Partene må bli enige om hvem som betaler dok.avgift og tinglysning. Normalt er det kjøpers kostnad.

    Oppgjørsskjema:

    Lag et oppgjørsskjema som viser hva som skal betales, når det skal betales og hvem av partene som skal betale hva. Skjemaet dateres og signeres av begge parter.

 

Ett godt råd:

Start forberedelsene av salget i så god tid som mulig. Innhent offentlig opplysninger og gjør deg litt liten og kunnskapsløs når du kontakter offentlig ansatte. Dette er ren psykologi, og fungerer aldeles utmerket. Da får du utrolig mye hjelp i motsetning til å opptre som «besserwisser».

 

NB!! Vedrørende pkt 12 er det oppfattet som lovpålagt at alt pengeoppgjør gjennomføres ved hjelp av advokat, bankforbindelse eller megler. Spør din bankkontakt til råds om dette.

 

Lykke til !!!!

NÆRINGSLIVET - Forutsigbarhet og Rammebetingelser.

Noe å reflektere over ?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook(søk på Ulrik Kalvø).

Nødvendige tiltak for å greie oss i fremtiden.

Som kjent skjer førstegangsgenereringen av penger i næringslivet. Det eneste riktige politikerne kan gjøre i den sammenheng er å tilrettelegge for forutsigbarhet og rammebetingelser for næringslivet. For å omsette denne utfordringen i praksis, må det defineres hva som må gjøres for å oppnå nevnte målsetting.

Solid teori er alltid gulle godt, men helt verdiløs dersom den ikke kan omsettes i praksis. Derfor er det helt avgjørende å definere hva som må inngå i begrepene «rammebetingelser og forutsigbarhet».

Næringsliv, akademia, det offentlige og finansnæringen er i et evigvarende skjebnefellesskap på den måten at «alle må fungere for at alle skal fungere». Det vil være marginale forskjeller fra fylke til fylke, men jevnt over synes det riktig å definere følgende hovedsamfunnsutfordringer; Todelt økonomi, tøffere konkurransemarked, høye lønnskostnader og dårlig infrastruktur. Selv om Norge har en solid finansnæring, er det mangel på risikokapital, mangel på kompetanse og manglende koordinert støtte- og tiltaksordninger samt et uoversiktlig regelverk.

Adresseringen av disse utfordringene må på plass for å sikre fremtidig konkurransekraft.

I praksis betyr dette å definere suksesskriteriene for den enkelte region.

Det synes derfor riktig for enhver region å:

  1. Videreutvikle regionens teknologiske studier (helt i verdensklasse), men også gjerne med toppstudier innen økonomi, strategi og ledelse.

  2. Styrking av de teknologiske forskningsmiljøene i nært samspill med lokalt næringsliv og akademia.

  3. Etablering/videreutvikling av næringsklynger. Her kan det læres mye av de klyngene som allerede eksisterer.

  4. Styrking av de regionale inkubatorene (bedriftenes/gryndernes fødselshjelpere).

  5. Økt tilgang på risikokapital. Her er det viktig med kapitalsterke eiere med langsiktige perspektiver.

  6. Videreutvikle grynderkulturen.

  7. Tettere samarbeid med større samspill i og mellom de ulike miljøene og nettverkene.

  8. Bedre infrastruktur. Forbedret vei, jernbane, luft- og sjøtransport samt elektroniske motorveier.

 

Nå har vi skiftet regjering, med nye ansikter og blanke ark. Og vi har snudd opp ned på politiske farger i opposisjon og posisjon i stortinget.

De blå har lovet mye i valgkampen, og de vil bli målt på sin evne til å «levere varene».

Da kan det være lurt å benytte en slik definisjon av regionale suksesskriterier, for deretter å omsette dem i praksis og selvfølgelig følge opp i praksis for å verifisere måloppnåelsen.

Ellers er det verdiløst å skifte regjering. Ja, faktisk kan en fundere om det vil bli noen vesentlige endringer med nye politikere både på stortinget og i regjeringen når en vet at de som egentlig styrer Norge sitter i byråkratiet. Og de er ikke på valg. De er statsansatte og har det samme «mindset» uansett blå eller rød regjering.

Lykke til Erna. Husk du er helt avhengig av dyktige og lojale politiske styrmenn rundt deg for å få til en kursendring.

 

Ulrik Kalvø

Kristtiansand

RUSHTIDSAVGIFT I KRISTIANSAND.

Kristiansand Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over til valget !!

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.no   og på  Facebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Trafikkregulering eller mer penger i felleskassen?

 

Mandag 16 sept 2013 må reisende i Kristiansandsregionen betale rushtidsavgift som følger:

Man ? fre 06:30 ? 09:00 og 14:30 ? 17:00, kr 21,- per passering for biler under 3.500 kg.

Utenom disse tidene (og lørdag, søndag, helligdager osv), kr 14 per passering.

Lokalt oppfattes dette som verdens best bevarte hemmelighet. Av de mange jeg har snakket med, så er det INGEN som har oppfattet noen form for brukerinformasjon om dette.

Det råder faktisk full forvirring om de egentlige avgiftene i kombinasjon med rabatter relatert til Autopass osv.

 

Regneeksempel for en person i ett år med to passeringer i jobbsammenheng per dag, 220 arbeidsdager i året:

Differanse 21 ? 14 kr = 7 kr. (7 kr x 2) x 220 = kr 3080 per år i tillegg til alle andre bompasseringer. Totalbeløpet per år med arbeidsreiser, handelsreiser, barnehager, skole osv kommer fort opp i 18 ? 20.000 kr per person per år.

Snakker vi for eksempel om 20.000 personer per år. Så blir denne ekstrainnbetalingen (3080 x 20.000) ca 61 mill kr per år. Spesielt ille blir dette når en vet at ca 50% av slike innbetalinger forsvinner til administrasjon av bompengesystemet.

 

Hva er så hovedmålet med denne rushtidsordningen?

Hovedmålet er å redusere biltrafikken i rushtiden, samtidig som dagens inntektsnivå opprettholdes. I tillegg forventes det at bilister i større grad benytter kollektivtilbudet.

En edel tanke, men overgangen til det praktiske er ikkeeksisterende.

Ingen av oss har oppfattet noen informasjon om at kollektivtilbudet øker tilsvarende og til reduserte priser for å friste reisende over på bussen.

Vi kan da heller ikke forvente at byen oversvermes av blå Nettbusser i rushtidene. Altså må folk ta seg frem med bil som tidligere, også i rushtiden.

Hva blir så resultatet av dette? Ingen verdens ting  -  utenom økte kostnader for de reisende som må frem til gitte tider uansett.

 

Kan vi så forvente større endringer i kollektivtrafikken (frekvens, priser osv) for å få flere reisende over fra bil til buss (særlig rushtiden) i nær fremtid?

Nei sier Siv Wiken som er Adm. Dir i Agder Kollektivtrafikk (som eies av Vest-Agder Fylke og Kristiansand kommune). Det er ikke bevilget penger til slike endringer sier Wiken. Dette er selvfølgelig ikke hennes skyld/ansvar. Penger bevilges av politikere, noe som burde være naturlig å gjøre i denne sammenheng.

 

Dersom dette leses av følgende personer, kunne det være interessant å høre forklaringen på hvorfor det ikke er sammenheng mellom innføring av rushtidsavgift i Kristiansand og nødvendige bevilgninger til korresponderende endring i kollektivtilbudet.

Øystein Holvik, Miljøvernsjef i Kristiansand kommune

Arvid Grundekjønn, Ordfører i Kristiansand kommune

Terje Dammen, Fylkesordfører i Vest-Agder fylke

Siv Wiken, Adm Dir i Vest-Agder Kollektivtrafikk

 

På vegne av de mange er det fristende å anta at Hans W Steinfeldt ville ha uttrykt sin harme på klingende bergensk på følgende måte: «Hæ?.æ» !!!

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

RENTEØKNING PÅ LÅN - FANTERI ELLER FAKTA?

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over til valget !!

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.no   og på  Facebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

 Hvem snakker sant  -  finansministeren eller banksjefen?

I mars 2013 iverksatte mange av de største bankene en renteøkning på 0,5% på huslån begrunnet med at Finanstilsynet hadde gitt bankene instruks om å bygge vesentlig mer kapital, og at dette arbeidet måtte gis aller høyeste prioritet. Etter tidligere krav fra norske myndigheter sier for eks DnB at banken de siste fem årene har styrket/økt sin kjernekapital med over 56 milliarder kroner, og at banken bare de siste 12 mnd har økt kjernekapitalen med 11 milliarder (over 200 millioner per uke). DnB sier videre at dette er en enorm myndighetspålagt oppkapitalisert forsikringspremie mot dårlige tider.

Nei sier finansminister Sigbjørn Johnsen, som hardnakket påstår at bankene ikke er pålagt krav som skal føre til høyere boligrente. Fra pålitelige kilder opplyses det at Johnsens uttalelser er positivt galt og at det myndighetene i tillegg arbeider med ytterligere skjerping  av bankenes kapitalkrav fremover. Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet beregnet at norske banker kan behøve 121 mrd kr i kapital de neste tre årene. Finanstilsynet sendte derfor for noen få uker siden et brev til bankene om at «de har behov for en betydelig økning i ren kjernekapital for å møte de nye reguleringer for banker og forsikringsselskaper».

Da virker det lite troverdig at finansministeren snakker sant. Faktisk så har i så fall både statsministeren og finansministeren snakket usant mot bedre vitende i over lengre tid i denn sammenheng.

På tide å skifte over til en annen regjering? Muligheten ligger foran oss om noen få dager.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

VÅRT HELSESYSTEM - TIL BÅDE GLEDE OG FORVILELSE.

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over til valget !!

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.no   og på  Facebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Et system tilpasset blårussens ideer og ikke for brukernes behov.

 

Følgende eksempel på resultatet av blårussens ideer er sakset fra Peter Batta (Admin dir i Huseiernes Landsforbund). Episoden skjedde sommeren 2013.

 

Kortversjon/sitat fra Batta innlegg i Hus & Bolig 4-2013:

En kollega av Batta ble alvorlig skadet i en ulykke under seiling på den svenske vestkysten.

Med flere alvorlige bruddskader og store smerter ble han hentet av svensk ambulanse som tenkte å kjøre ham til nærmeste norske sykehus (Fredrikstad). I Fredrikstad ble den skadede blankt avvist fordi vedkommendes bolig er i Akershus og hans lokale sykehus er følgelig SIA i Lørenskog. Ambulansepersonellet konkluderte raskt at dette ble en for lang reise for den hardt skadede, så vedkommende ble fraktet til nærmeste svenske sykehus hvor han selvfølgelig fikk adekvat behandling. Sitat slutt.

 

Noe av det som er veldig bra med norsk helsevesen ar alle de personene som daglig kjemper i frontlinjen i direktekontakt med brukerne (pasientene).

Det som er til fortvilelse er selve systemet hvor blårussen har fått gjennomslag for at offentlige sykehus skal tjene penger. Et hvert oppegående menneske som vet sammenhengen mellom penger inn og penger ut er klinkende klare på at et offentlig sykehus kan ikke tjene penger. Kostnadene finansieres gjennom våre skatte- og avgiftspenger og må nødvendigvis koste det det måtte koste for å opprettholde et nødvendig nivå.

Vi som genererer disse innbetalingene i form av skatter og avgifter sier at «det er helt greit med disse kostnadene  -  det har vi råd til». Da finner vi oss ikke i at blårussen skal finne på noen økonomiske artigsaker for å tilfredsstille et system som kun har en teoretisk verdi.

 

Så blir det spennende å se om det blir et regjeringsskifte og om en blå minister har nok muskelkraft til en systemopprydding. Hvis ikke kan vi egentlig avlyse hele ministersystemet med deres porteføljer i 17 departementer og 70 direktorater. Det finnes da faktisk nok av oss med operativ seniorerfaring og gjennomføringskraft til å få skikk på både helsevesen og andre offentlige vesener.

Bevares, nå er vi velig lei av ministerudugeligheten !!!

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Penger førstegangsgenereres kun ett sted - i næringslivet. Intet annet sted.

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over til valget !!

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.no   og på  Facebook.

 

NHOs partibarometer august 2013  -  noen refleksjoner.

 

Etter at vi forlot systemet med byttehandel for mange hundreår siden, har verden benyttet penger som et anerkjent byttemiddel. Derfor er en av politikernes viktigste roller å bidra med rammevilkår og forutsigbarhet, slik at eksisterende næringsliv kan ekspandere og nyetableringer muliggjøres.

 

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har i fm valget i sept 2013 laget et partibarometer hvor NHO har gått gjennom partiprogrammene til de syv stortingspartiene og vurdert hvilken effekt partienes politikk vil ha på vekst, verdiskapning og arbeidsplasser.

Partibarometeret viser også i hvilken grad politikken fremmer en langsiktig, omstillingsdyktig og verdiskapene utvikling i Norge. Her er oppsummeringen av vurderingen. Du kan for øvrig se hele NHOs partibarometer på: www.nho.no/valg.2013

Karakterskala: 6 = best for næringslivet       1 = dårligst for næringslivet.

 

Sosialistisk Venstreparti (SV): Karakter 2

Til tross for en offensiv forsknings- og innovasjonspolitikk er det stor avstand mellom SVs partiprogram og næringslivets prioriteringer.

 

Arbeiderpartiet (AP): Karakter 4

AP har en næringsvennlig politikk på flere områder, spesielt innenfor klima og samferdsel, men vil i liten grad bedre viktige rammevilkår på skatte- og arbeidslivsområdet.

 

Senterpartiet (SP): Karakter 3-

SP er gode på deler av innovasjonspolitikken, reduserte skatter direkte på eierskap og samferdsel. Partiet skårer derimot svakt på reformer i offentlig sektor og særlig handels- og globaliseringspolitikken.

 

Kristelig Folkeparti (KrF): Karakter 4

KrF har tydelig fokus på forskning, et mer fleksibelt arbeidsliv og handlingsregelen. Partiet er svake på energi og miljø, offentlig sektor og reformer for å få flere i arbeid.

 

Venstre (V): Karakter 5-

Venstre har i stor grad nærings- og arbeidslivsvennlig politikk, men er imot konsekvens-utredning i Lofoten og Vesterålen.

 

Høyre (H): Karakter 5+

Høyre har en sterk og tydelig politikk innenfor de fleste områder som er av betydning for nærings- og arbeidslivet.

 

Fremskrittspartiet (FrP): Karakter 4-

FrP er offensivt på mange områder som er viktige for næringslivet, men partiet vil fjerne handlingsregelen og er utydelig om EØS.

 

Enhver leser kan danne seg sine egne konklusjoner i denne sammenheng, men dersom undertegnede skulle trekke noe slutninger, så blir disse som følger:

 

«Rød fløy»skåre med et snitt på 3-

«Blå fløy»skårer med et snitt på 4,5               

 

Videre vet vi at på Rød fløyhar kun AP solid substans mens SV og SP vakler på gravens rand av sperregrensen på 4%. Altså er det kun 4% av norske velgere som har tro på disse to partiene.

Da blir det dundrende feil og helt komisk at de samme sperregrensekameratene dundrer inn i nåværende regjeringen med ministerposisjoner i bøtter og spann, noe norske velgere aldeles ikke har gitt beskjed om gjennom sin stemmeseddel.

 

Vi vet også at på Blå fløyhar både Høyre og FrP solid tillit hos velgerne, mens KrF og Venstre ligger på sperregrensen.

 

Skulle dagens meningsmålinger bli valgresultatet, bør etter min mening sammensettingen av regjering etter valget i sept bli et trekantsamarbeid mellom Høyre, FrP og AP.

Hvorfor? Jo, fordi det er det vi velgerne som i så fall sier gjennom vårt demokratiske valg.

Vi ber aldeles ikke om å bli styrt av partier som knapt nok innfrir minstekravet på 4%.

 

Så, gå til valgurnen med vett og forstand og tenk på at de som egentlig styrer landet er de titusener av byråkrater ansatt i de 17 departementene og 70 direktoratene.

Så spørs det da om et eventuelt regjeringsskifte egentlig har så stor betydning utenom navnebytte på ministernivå.

 

Godt valg    

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

STORTING og REGJERING.

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over til valget !!

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.no   og på  Facebook.

 

 Vi står foran et stortingsvalg i sept 2013. Resultatet av stortingsvalget (din stemme) er avgjørende for hvilke partier som havner i posisjon og hvem som havner i opposisjon.

Din stemme bidrar også til å avgjøre hvilke partier som havner i regjering, samt mandatfordelingen på stortinget.

Da mener jeg det minste enhver velger bør vite er hvordan systemmaskineriet er skrudd sammen og hvordan det fungerer i praksis. Jeg synes at det å bestemme seg «på veien mot valglokalet» er direkte ansvarsløst. Husk, din stemme kan være avgjørende for hva du kan forvente å få tilbake i form av service fra det offentlige systemet. Husk også at dette er et stortingsvalg (med eventuelt nasjonalt regjeringsskifte) og IKKE et kommune-/fylkestingsvalg som har kun lokal betydning.

Jeg skal ikke skrive for mye om hvordan dette fungerer (eller ikke fungerer), men foreslår heller at du googler «Storting og regjering» for detaljert informasjon. Der kan du i gardinmenyen klikke deg frem til den informasjonen du måtte ønske.

Der kan du les om fordelingen av den bevilgende/lovgivende vercus den utøvende makten, stortingets kontrollplikt av regjeringen, makten til organisasjoner og media (den 4. statsmakt), forholdet til internasjonale lover/regler, de forskjellige valgkanaler, maktfordeling og parlamentarisme, hvorfor vi innførte parlamentarisme i 1884, forvaltningsregimet i statsforvaltningen og mye mye mer.

Kort sagt, dersom du ønske å utføre en bevisst handling ved valget i september uten å føle deg flau og personlige forberedelser, så bør du i anstendighetens navn foreta ovennevnte personlige oppdatering ved å google «Storting og regjering».

Ønsker du ytterligere oppdatering av dine kunnskaper, se min bloggadresse ovenfor.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

VALGLOVEN - EN BETENKELIGHET.

Det du ikke visste  -  men som du bør tenke over til valget.

Nedenfor er gjengitt en kommentar a) fra Morten Holm Sklettebø til mitt innlegg b) om betenkeligheter vedrørende valgloven og de parlamentariske regler relatert til politiske valg i Norge.

Kommentaren fra Slettebø er helt korrekt HVIS teorien stemte med praksis, altså at valgfilosofien stemte med det praktiske resultatet av valget. Det er jo også dette «systemet» ønsker at vi skal oppfatte som demokrati i praksis, hvilket det altså ikke er.

 At valget skjer på sviktende demokratisk grunnlag og at resultatet blir udemokratisk fremgår fortsatt av mitt innlegg b) nedenfor. Riktigheten av min påstand holder jeg fortsatt fast ved.

 

Så er det opp til hver enkelt velger å fortsette å la seg bedåre av gammel (u-)vane, eller begynne å tenke selvstendig.

Dette er jo noe den enkelte velger kan reflektere over til valget i september.

 

a)    Kommentar til b) nedenfor:

Sitat: «Partier velges inn på Stortinget med mandat til å representere sine velgeres meninger og interesser. I forkant av valget presenterer partiene, ideelt sett, sine meninger og mål hvis de blir valgt. Her presenterer de også ofte hvilke partier de ønsker å samarbeide med slik at velgerne kan ta dette med i betraktningen når de stemmer. Slik sett blir det ekstra merkelig å å påstå at det er noe udemokratisk over at AP samarbeider med SP og SV.

Ettersom vi ikke har direktevalg på regjeringen, dannes denne ut fra Stortingets mandatfordeling. Ved valget 2009 stemte APs, SPs og SVs velger for den nåværende koalisjonen. Ettersom disse fikk et flertall av mandatene fikk de også mandat for de to småpartienes deltagelse i regjeringen. Det gir som sådan ikke mening å si at «vi» skal ha sagt at disse partiene ikke skulle i regjering». Sitat slutt.

 

b) VALGLOVEN OG PARLAMENTARISKE REGLER MÅ ENDRES.

Når valgresultatet foreligger i sept 2013, kan det igjen hende at AP får flest stemmer og med Høyre og FrP hakk i hel. Igjen vil det vise seg at «de tre store» fortsatt er størst, mens de andre (Venstre, KRF, SV, SP, Demokratene og andre vaker mellom 0 ? 5%, altså helt på sperregrensen på 4%. Gå inn på www.pollofpolls.no og se at dette stemmer også historisk. Dette er et resultat av velgernes demokratiske stemmegivning, og derved har vi sagt at vi ønsker at AP, H og FrP skal danne regjering. MEN, demokratiet kastes over bord sekundet etter valget i form av at våre parlamentariske regler overstyrer vårt misforståtte demokrati og tillater for eks at AP rasker sammen en samarbeidsregjering med SV og SP for på den måten å danne en sammensatt flertallsregjering av «hummer og kanari». Dette er altså stikk i strid med det vi velgere sier gjennom vår stemmegivning. Vi sier at partier som ligger på sperregrensen IKKE skal inn i regjering. Det er jo helt borti staur og vegger at partier vi sier IKKE skal inn i regjering, suser inn i regjeringen med statsråder i bøtter og spann, mens partier som Høyre og FrP (som vi har gitt vår tillit) IKKE kommer inn med noen som helst.

Egentlig burde vi ved hvert valg ha kun to valgmuligheter (to politiske fløyer) å stemme på.

Så måtte sperregrensepartiene i god tid før valget finne sin plass i en av de to fløyene.

For øvrig burde sperregrensen for å bli representert på stortinget og i regjeringen heves til for eks 10%.

Derfor må våre parlamentariske regler og valgloven endres på dette området  - nuh!

Men igjen blir spørsmålet  -  Hvem i «systemet» griper fatt i dette?

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand                Følg meg på blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no  eller Facebook

VANVITTIGE PENSJONSAVTALER

 

 

 

Innlegget nedenfor er produsert av Bedriftsforbundet og er bekreftet videreformidlet av det samme forbundet.

Innlegget er produsert for en tid tilbake, men er prinsippielt også likelydende i dag. 

Ulrik Kalvø 

 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Dagspressen ? på kvinnedagen  - setter nok en gang fokus på at kvinner som ikke jobber fullt blir pensjonstapere. Dette er korrekt. Dersom Bedriftsforbundet i Agder sin pensjonsavtale hadde blitt gjeldende hadde dette vært unngått. Det er over 5 år siden styret i Bedriftsforbundet Agder presenterte dette forslag for Media, for sentrale og lokale politikere. Siden den tid har vi stadig presentert forslaget for nye personer, og mottakelsen har generelt vært veldig delt.

 

SKREMMENDE EGOISME

Forslaget er blitt diskutert med mange ledere i det private og i det offentlige/politikere. Etter å ha gjennomgått forslaget nøye er holdningene veldig forskjellige, og vi har forsøkt å forstå hvorfor.

De generelle holdningene til offentlig ansatte og politikere er:

-Nei, jeg har betalt inn så mye, da skal jeg selvsagt ha dette igjen. Jeg er ikke interessert i å gi fra meg noe av det jeg krav på.

Den generelle holdningen til private ledere, og spesielt grundere, som har tjent godt og da også har høye pensjoner i vente er helt annen -  Dette synes de virker bra, og er villige til å miste deler av sin pensjon for å få til. Det gjelder også samtlige som har utarbeidet forsalget.

 

Hvorfor er det slik, vi har diskutert dette med flere, og vår konklusjon er:

  • Private ledere / grundere har selv arbeidet inn sin lønn, hele lønna er kommet fra noe de har skapt selv, og dette er det betalt skatt og pensjon av.
  • Offentlig ansatte og politikere får hele sin lønn fra det offentlige, og betaler tilbake deler av den til det offentlige.

 

Her gjentas vårt forslag:

Den senere tid er det brukt mye spalteplass på både private og offentlige gullpensjoner.  Ille er det at private selskap gir pensjonsavtaler som gjør at vanlige folk ikke forstår noe av dette, enda verre er det at offentlige ansatte bevilger seg selv pensjoner som de selv ikke skal betale, men sende regningen til oss som betaler skatt.

Politikerne bruker mye ressurser på å lage regelverk, som for eksempel Sigbjørn Johnsens ?pensjonskomite?. Dessverre kommer disse komiteene som oftest fram til løsninger som virker tungvinne på folk flest, det virker som det er viktig å komme frem til dyre - vanskelige løsninger i stedet for enkle, rimelige og forståelige løsninger for samfunnet totalt sett. For det første koster det millioner å komme frem til løsninger, for de annet koster det millioner å administrere vanskelige ordninger.  

Bedriftsforbundet Agder går inn for å forenkle regelverket, gjøre det mer rettferdig og forståelig for alle.  I dag varierer pensjonene fra ca 150 000,- til ca 800 000,- pr person. De som har tjent minst penger hele livet skal tjene minst også når de blir gamle, og de som har tjent mest trenger mer for å ?opprettholde sin levestandard?, samtidig har de også betalt inn mest i trygdeavgift.

 

Vårt forslag er basert på at vi mennesker kommer til verden like, forskjellige forutsetninger fører oss i forskjellige retninger, men hvorfor ikke la oss forlate verden på samme måte som vi kom inn?:

 

·                    Lik barnetrygd for alle ? som nå ? skattefritt (kanskje 0,- for de med lønn over 10G ???)

·                    Lik pensjon for alle ? uansett kjønn -  skattefritt.

 

Med forbehold om justering av kronebeløp, la oss forklare hvordan vi ønsker det:

En person på 25 år har en antatt gjennomsnitt levetid på ca 80år ( 79 år menn ? 83år kvinner) det vil si 14 år etter normal pensjonsalder 67 år. La oss sette for eksempel pensjon for alle til 2,9 millioner kroner. Dersom man går av ved fylte 67 år vil årlig pensjon bli på kr 205 000,-  netto skattefritt. Dersom man er gift skal paret til sammen ha denne sum ganget med for eksempel 1,5.

Dersom noen ønsker frivillig å gå av før, for eksempel ved fylte 62 år skal det være fullt mulig, man vil da få utjevnet beregnet totalsum på de år som gjenstår i forhold til gjennomsnittlig levealder, i dette tilfelle 19 år i stedet for 14 år. Dette vil da gi 151 000,- i året netto skattefritt.

Fra fylte 67 år skal pensjon utbetales! Men noen ønsker å jobbe etter dette, og det må de få lov til ? uansett årsak. For de som arbeider etter fylte 67 kan man for eksempel beslutte at all inntekt skal beskattes med 50%, men uten noen avkortning i den skattefri pensjonen.  Årlig indeksregulering av summer,  samt ingen særhensyn vil gi et enkelt, håndterbart og oversiktlig pensjonssystem for alle.

 

Dersom noen skal ha mer enn dette, får den regningen gå til de som selv vil betale for dette, enten som privatperson eller firma, men det offentlige skal aldri kunne gå ut over disse retningslinjer.  Tross alt vil personer som har hatt ett liv med høy inntekt ha muligheter for å legge seg opp verdier på en helt annen måte enn de med lav inntekt.  Vi er også enig med Kåre Willoch at private selskap som gir evt. gullpensjoner bør skattelegges så hardt at det ikke er fristende.

 

Dette forslaget må ikke ses på som vårt fastlåste fasit. Vårt poeng er at vi har brukt en time på å komme frem til ett forslag som kan fungere, og som den jevne mann, og ikke minst ? kvinne,  i gata kan forstå, og gi tilslutning til. Det vil alltid være noen som av ?gode grunner? ønsker særbehandling, noe politikerne dessverre er raske til å gi.  Dersom man starter med særbehandling av en gruppe, følger resten etter, men dersom ingen får særbehandling, kan alle akseptere dette.

 

Det parti som fremmer ett slikt forslag vil få ? og fortjene ? respekt ? da forslaget vil gå ut over stortingsfolks pensjon ? bedriftslederes pensjon osv. De som klart vil tjene på det er kvinner og andre som av forskjellige årsaker ikke  har klart å opparbeide seg full pensjon. Argumenter som ?jeg har betalt mer inn enn den og den? vil komme, i tillegg til mange andre argumenter.   Men: Vi 6 i Bedriftsforbundet Agders styre ? som alle vil få gode pensjoner er mer enn villig til å gi fra oss det som trengs for at for eksempel våre ektefeller eller andre i dårligere situasjon skal få samme økonomi som oss fra fylte 67. Det er ikke synd på oss om vi ikke kan beholde begge bilene, men det er synd på dem som ikke kan kjøpe presanger til barnebarna sine. Osv. osv.

 

Bedriftsledere blir stadig uthengt som grådige. Vi ledere i mindre bedrifter vet at dette ikke gjelder oss, og at bildet er medieskapt pga. at enkelte personer i store bedrifter  - veldig store ? er populære førstesider i Tabloidpressen.

 

 

 

Med konstruktiv hilsen          

                                  

Bedriftsforbundet Agder

Eivind Sandvik.

Jens Erik Timenes

Tom Utsogn

Yngvar Rønning

Ivar Sagen

Yngve Land

Arnt Georg Arntzen -

PENSJONSFOND UTLAND (Oljefondet).

Det du ikke visste  -  men som du bør tenke over til valget.

 

Fondsforvalterne synes mer opptatt av fondets etiske regler enn av avkastningen.

 

Selvfølgelig er etiske regler viktig, men det blir feil når etiske regler jevnlig opptar dagsorden, mens avkastningen «blir det den blir». Samtidig blir det et paradoks med viktigheten av etikk når en titter bak gardinet og ser hvor fondspengene er investert.

Fondet har nå passert vanvittige fire tusen milliarder kroner (4.211.736.662.862 NOK per 16.06.2013).

Til sammenligning er det norske statsbudsjettet for 2013 på litt over 1000 mrd. Altså er pensjonsfondet ca fire ganger større enn et norsk statsbudsjett. Men hvor mye penger er egentlig dette? Vel, deler vi fondspengene på alle norske statsborgere på ca 5 mill, så blir det ca 800.000 kr per innbygger. Eller sagt på en annen måte, veksles fondet inn i kronestykker og vi legger disse kronestykkene etter hverandre rundt jorden, så rekker denne lange rekken med kronestykker ca 16.000 ganger rundt jorda. Fondet er faktisk verdens største fond av denne typen.

 

Hvor kommer så disse fondspengen fra?

Opprinnelig het fondet «Oljefondet» (senere omdøpt til «Pensjonsfond utland»), og pengene kommer fra skatter og avgifter fra olje-/gassvirksomheten. I tillegg kommer finansielle avkastninger på innestående fondsverdier, endring i valutakurser ol. Vi snakker i realiteten om 80 (+/-) mrd NOK hvert kvartal (ca 300 mrd NOK per år). Som eksempel ble fondet 1. kvartal 2013 tilført 60 mrd fra olje-/gass-skatter og avgifter, men legger vi til finansinntekter, valutakursvariasjon osv, ble fondet tilført 86 mrd i nevnte periode.

Men dette hører vi ikke noe om hvis ikke den fjerde statsmakt (pressen) holder oss orientert.

Se www.nbim.no for mer informasjon.

 

Hvem styrer så dette fondet?

Fondet styres/administreres av NBIM (Norges Bank Investment Management). Når vi snakker om så vanvittig mye penger, er det umåtelig viktig at det ikke gis noen mulighet for noen til å anvende sugerørsmetoden eller får muligheten til «kreative transaksjoner til personlig vinnings formål». Derfor er det helt avgjørende viktig med vanntette kontrollfunksjoner i denne sammenheng. Det antas at en slik funksjon er etablert. I tillegg er det nok viktig at pressen igjen er vakthund og opptrer som varsler.

 

Hvor og hvordan investeres fondspengene?

Pengene investeres på forskjellig måte både i Norge og i utlandet. Investeringene foregår i for eksempel eiendommer (5%), aksjer (60%), stats- og selskapsobligasjoner (35%). I all hovedsak foregår investeringene i utenlandske markeder og relativt lite i Norge. Altså, en overvekt på høyrisikoinvestering (aksjer og obligasjoner) og liten fokus på lavrisiko (eiendom).

Markedsverdiene varierer kontinuerlig med fondets avkastning, kapitaltilførsel og endringer i valutakursene.

Så bør det strengt vurderes om ikke fondet heller skulle investere mer i for eks norsk infrastruktur (vei, jernbane, luftfart og marine transport), samt norsk forskning og teknologiutvikling. Men den merkelige handlingsregelen sier at: «vi hvert år ikke skal anvende mer av fondets årlige avkastning enn 4%». Denne merkelige regelen er kun et resultat en politisk hestehandel og IKKE en samfunnsøkonomisk rasjonell lov.

Hadde investeringene blitt mer rettet mot det internasjonale gullmarkedet, ville fondet i dag hatt en markedsverdi (i gull) på ca 10 ganger de nevnte 4.211 mrd NOK. Da er det muligens på tide å etterprøve de finansielle kvalifikasjonene til fondsforvalterne og bytte ut noen hoder.

Ingen bør ha klippekort på livslange ansettelser i denne sammenheng.

 

Mangel på logikk?

Den norske regjering hevder at «det er uansvarlig å investere mer penger en de årlige bevilgninger til infrastruktur i Norge. Det skaper press i økonomien og fare for inflasjon». Samtidig synes det risikoløst at Norge er verdens nest største investor i Japanske statsobligasjoner (ca 100 mrd NOK). Det burde vært motsatt, og viser et av mange eksempler på feilinvestering av fondet, både hva gjelder avkastning, risiko og etikk.

 

Til ettertanke.

Dersom den glade leser oppfatter de økonomiske dimensjonene av pensjonsfondet og viktigheten av en nødvendig endring i investeringsprofilen av fondspengene, er det nok på tide å stemme annerledes ved høstens valg.

 

Uansett  -  tenk før du stemmer  -  på tide å ikke stemme tradisjonelt?

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand                           www.UlrikKalvo.blogg.no

OPS og de RødBlå

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over !!

Se min blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no   og min  Facebook-side.

 

OPS  og de RødBlå.

OPS (Offentlig Privat Samarbeid) er en samarbeidsmodell mellom offentlige og private aktører i utbyggingsprosjekter (offentlige bygg, broer, jernbane, veier ol).

I dagspressen utveksler røde og blå politikere påstander om OPS er liv laga eller ikke. Kjære vene, dette en er så komplisert mosaikk at ingen makter å få frem totalbildet i form av avisinnlegg. En må nok ta et dypdykk inn i det totale samfunnsregnskapet for å kunne ha en formening om totalbildet. Men kjære blåblå politikere som mener OPS er en fremtidig samarbeidsmodell, «just look at the bright side of life». Ikke bruk spalteplass på å oppklare synspunktene til de røde. Velgeroppslutningen viser at de røde representerer kun seg selv med så vidt over 0%, mens de blåblå pt faktisk har stortingsflertallet og kunne danne regjering (hvis det var valg i dag). Jeg betrakter de røde som den siste rest av kommunisme i Norge, og er som sådan en historisk sak. Faktisk synes jeg det er leit at energiske, kunnskapsrike og velmenende personer bruker sine ressurser på en tapt sak.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

1. Mai - Utgått på dato.

Det du ikke visste   -   men som du bør reflektere over !!

Se min blogg: www.UlrikKalvo.blogg.no   og min  Facebook-side.

 

1. MAI   -   UTGÅTT PÅ DATO I NORGE.

Det er med vemmelse jeg atter en gang observerer at norske politikere blåser i gjallarhorn, veiver med røde faner og synger kampsanger på 1.mai.. Til og med de rødeste røde må vel nå ha oppfattet at norske «arbeidere» (for meg en udefinert gruppe nordmenn) er beskyttet av et strengt regelregime hva gjelder alle forhold relatert til sitt arbeid.

1. mai ble proklamert som «arbeidernes internasjonale kamp- og festdag» i et møte i Paris 1889. Markeringen av denne dagen ble innført i Norge i 1890. Og det med rette, det var behov for demonstrasjonsrett, streikerett, fokus på og forbedring av arbeidernes arbeidsforhold osv. Men kjære vene, de fleste i Norge i dag oppfatter denne dagen kun som en ekstra fridag  -  intet annet. Dette er en gammel skikk som henger igjen fra 1890, og som særlig LO- og AP-pampene fortsatt benytter som en markedsføring av egen politikk og ikke minst som et middel til å sikre egne taburetter. Patetisk også i den forstand at de fleste «arbeidere» i Norge stemmer på alt annet enn AP, og kontingenten LO-medlemmene innbetaler samt offentlige tilskudd til, LO benyttes i stor grad til avlønning av LO-ledelsen, velsmakende kanapeer og høy sigarføring i lystige LO-samlinger.

Det er absolutt på tide noen tar initiativet til å avskaffe denne markeringen i Norge, og heller bruke ressursene på hjelpe arbeidere til anstendige arbeidsforhold i de respektive hjemland.

Hørte jeg noen politikere som sa «den ballen tar jeg»?  Tvilsomt!!

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Les mer i arkivet » April 2014 » Mars 2014 » Januar 2014
hits