PENSJONSFOND UTLAND (Oljefondet).

Det du ikke visste  -  men som du bør tenke over til valget.

 

Fondsforvalterne synes mer opptatt av fondets etiske regler enn av avkastningen.

 

Selvfølgelig er etiske regler viktig, men det blir feil når etiske regler jevnlig opptar dagsorden, mens avkastningen «blir det den blir». Samtidig blir det et paradoks med viktigheten av etikk når en titter bak gardinet og ser hvor fondspengene er investert.

Fondet har nå passert vanvittige fire tusen milliarder kroner (4.211.736.662.862 NOK per 16.06.2013).

Til sammenligning er det norske statsbudsjettet for 2013 på litt over 1000 mrd. Altså er pensjonsfondet ca fire ganger større enn et norsk statsbudsjett. Men hvor mye penger er egentlig dette? Vel, deler vi fondspengene på alle norske statsborgere på ca 5 mill, så blir det ca 800.000 kr per innbygger. Eller sagt på en annen måte, veksles fondet inn i kronestykker og vi legger disse kronestykkene etter hverandre rundt jorden, så rekker denne lange rekken med kronestykker ca 16.000 ganger rundt jorda. Fondet er faktisk verdens største fond av denne typen.

 

Hvor kommer så disse fondspengen fra?

Opprinnelig het fondet «Oljefondet» (senere omdøpt til «Pensjonsfond utland»), og pengene kommer fra skatter og avgifter fra olje-/gassvirksomheten. I tillegg kommer finansielle avkastninger på innestående fondsverdier, endring i valutakurser ol. Vi snakker i realiteten om 80 (+/-) mrd NOK hvert kvartal (ca 300 mrd NOK per år). Som eksempel ble fondet 1. kvartal 2013 tilført 60 mrd fra olje-/gass-skatter og avgifter, men legger vi til finansinntekter, valutakursvariasjon osv, ble fondet tilført 86 mrd i nevnte periode.

Men dette hører vi ikke noe om hvis ikke den fjerde statsmakt (pressen) holder oss orientert.

Se www.nbim.no for mer informasjon.

 

Hvem styrer så dette fondet?

Fondet styres/administreres av NBIM (Norges Bank Investment Management). Når vi snakker om så vanvittig mye penger, er det umåtelig viktig at det ikke gis noen mulighet for noen til å anvende sugerørsmetoden eller får muligheten til «kreative transaksjoner til personlig vinnings formål». Derfor er det helt avgjørende viktig med vanntette kontrollfunksjoner i denne sammenheng. Det antas at en slik funksjon er etablert. I tillegg er det nok viktig at pressen igjen er vakthund og opptrer som varsler.

 

Hvor og hvordan investeres fondspengene?

Pengene investeres på forskjellig måte både i Norge og i utlandet. Investeringene foregår i for eksempel eiendommer (5%), aksjer (60%), stats- og selskapsobligasjoner (35%). I all hovedsak foregår investeringene i utenlandske markeder og relativt lite i Norge. Altså, en overvekt på høyrisikoinvestering (aksjer og obligasjoner) og liten fokus på lavrisiko (eiendom).

Markedsverdiene varierer kontinuerlig med fondets avkastning, kapitaltilførsel og endringer i valutakursene.

Så bør det strengt vurderes om ikke fondet heller skulle investere mer i for eks norsk infrastruktur (vei, jernbane, luftfart og marine transport), samt norsk forskning og teknologiutvikling. Men den merkelige handlingsregelen sier at: «vi hvert år ikke skal anvende mer av fondets årlige avkastning enn 4%». Denne merkelige regelen er kun et resultat en politisk hestehandel og IKKE en samfunnsøkonomisk rasjonell lov.

Hadde investeringene blitt mer rettet mot det internasjonale gullmarkedet, ville fondet i dag hatt en markedsverdi (i gull) på ca 10 ganger de nevnte 4.211 mrd NOK. Da er det muligens på tide å etterprøve de finansielle kvalifikasjonene til fondsforvalterne og bytte ut noen hoder.

Ingen bør ha klippekort på livslange ansettelser i denne sammenheng.

 

Mangel på logikk?

Den norske regjering hevder at «det er uansvarlig å investere mer penger en de årlige bevilgninger til infrastruktur i Norge. Det skaper press i økonomien og fare for inflasjon». Samtidig synes det risikoløst at Norge er verdens nest største investor i Japanske statsobligasjoner (ca 100 mrd NOK). Det burde vært motsatt, og viser et av mange eksempler på feilinvestering av fondet, både hva gjelder avkastning, risiko og etikk.

 

Til ettertanke.

Dersom den glade leser oppfatter de økonomiske dimensjonene av pensjonsfondet og viktigheten av en nødvendig endring i investeringsprofilen av fondspengene, er det nok på tide å stemme annerledes ved høstens valg.

 

Uansett  -  tenk før du stemmer  -  på tide å ikke stemme tradisjonelt?

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand                           www.UlrikKalvo.blogg.no

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits