ØKONOMI, KJØPEKRAFT OG JULEKORT.


En praktisk økonomisk tilnærming i juletiden.

 

Noe å reflektere over?

Følg meg på: www.UlrikKalvo.blogg.noog påFacebook (søk på Ulrik Kalvø).

 

Kjøpekraften defineres som «disponibel reallønn», eller enklere sagt «nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter, avgifter og prisstigning».

Ettersom det nærmer seg jul, er det nærliggende å anvende prisutviklingen på julekort-frimerket som en indikator på endringen i kjøpekraften.

Julekortets utvikling kan spores langt tilbake i tid. I 1843 ble visstnok det første julekortet sendt i England. I Norge har tradisjonen med julekort vedvart siden ca 1880. Men allerede i 1885 ble julekortene så populære at det måtte innkalles ekstramannskap for å avvikle juleposten ved Christiania postkontor. Storhetstiden for julekortet i Norge var fra 1920 til 1930. I den perioden ble julekortet et yndet samlingsobjekt. Samlemanien dabbet siden av, og i 2007 var det kun ca 2% av befolkningen som samlet på kortene.

Men først i 1971 ble det første såkalte julefrimerket utgitt, og det kostet 71 øre og temaet var «Norske eventyr». Siden er julefrimerket med varierende tema blitt utgitt hvert år, og i 1983 det utgitt hele 15 millioner julefrimerker.

I 1971 kostet et julefrimerke kun 40 øre, men da kunne du skrive kun 5 hilsningsord på julekortet. Overskred en 5-ordsgrensen, kostet frimerket 50 øre. I 2013 koster et julekortfrimerke 9,50. Fra nyttår 2014 er taksten 10,00.

Bruker vi prisutviklingen på julekortfrimerket som et termometer på kjøpekraften, så ser vi at 50 øre i 1971 tilsvarer (omregnet til 2013-kroner) kr 3,50. Dersom vi anvender prisendringen på julekortfrimerket i perioden 1971 (50 øre) til 2013 (kr 9,50), så blir det julenøtten til den enkelte leser å finne ut om vår kjøpekraft har økt eller blitt redusert siden 1971.

Jeg ser for meg en økonomisk opphetet matematisk diskusjon over juleribba.

 

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits