POLITIREFORMEN og MERVERDIPROGRAMMET.


Er politiet på riktig vei mot riktig mål?

 

Noe å reflektere over?

Den pågående politireformen inneholder elementer som at toppledere i etaten byttes med nye hoder og at reformen gjennomføres gjennom et såkalt «Merverdiprogram». Merverdiprogrammet skal (sitat hentet fra Politidirektoratet) «fornye den samlede IKT-støtten til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse». Målsettingen med reformen og programmet er definert som (sitat) «Ett politi». Hadde politiet vært en privat bedrift, så tror jeg bestemt målsettingen kunne vært: «Norsk politi skal innen 2020 være Skandinavias mest profesjonelle og kostnadseffektive politietat». Da ville målsettingen vært noe å strekke seg etter. Ett politi høres ut som en blodfattig administrativ forføyning, intet annet - intet å strekke seg etter.

Toppstillingene i etaten (politimestre og oppover) har stort sett besatt av juristutdannede personer uten politioperasjonell erfaring, erfaring som helt klart er nødvendig i slike stillinger. Politidirektør Humlegård startet utskiftingen av topplederne i 2012. Det var å håpe at han skjønte nødvendigheten med toppledere med politioperasjonell erfaring, men når en ser på de personene som i dag representerer styringsgruppen, politilederforum og referansegruppen i prosessen med merverdiprogrammet, så er det sterkt å anta at den politioperasjonelle erfaringen er fraværende eller i beste fall sterkt underrepresentert. Dersom dette er en riktig observasjon, så har nok Humlegård begått samme utilgivelige feilen som er gjort tidligere. Dette dufter av business as usual, javeeeel statsråd og venner og venners venner og interne vennetjenester.

Historisk sett er ikke merverdiprogrammet, som skal strekke seg fra 2012 til 2021, noe annet enn en fortsettelse av det traurige IKT-prosjektet som direktoratet har surret rundt med i 25 år uten å være i nærheten av en endelig gjennomføring og med en kostnadssprekk på 2,4 mrd kroner (67% overskridelse).

Er politietaten gjennom Merverdiprogrammet på riktig vei mot et riktig mål?

Er det slik vi fryktet at terrorhendelsen 22. juli 2011 genererte en panikkartet iverksetting av «ett eller annet» for gi et skinn av at noe gjøres, uten at den politioperasjonelle erfaringen er godt nok ivaretatt? Spark noen juristledere (som sikkert har fått andre stillinger i systemet) og iverksett noen programmer, så kjøper vi oss tid, uten at vi egentlig har nærmet oss målsettingen. Kostnadene er uinteressante, vi har nok penger på bok.

Jeg kan ikke se at etaten i programmet sier noe som helst om den operasjonelle samkjøringen med andre operative samfunnstjenester som forsvarets 3 våpengrener (spesielt helikoptertjenesten), sivilforsvaret, heimevernet, luftambulansen, ambulansetjenesten, brannvesenet, frivillige organisasjoner og sikkert mange andre naturlig samarbeidende instanser.

Jeg kan heller ikke i dokumentene se at Merverdiprogrammet reflekterer brukernes (publikums) hovedfokus, nemlig politiets synlighet og responstid. Det er med bekymringsfull spenning å se hvordan direktoratet har tenkt å forbedre politiets responstid når dagens 27 politidistrikter skal eventuelt kuttes til 6. Da bør i alle fall hvert av de 6 nye distriktene ha flere underlagte lensmannskontorer enn det er i dag, rett og slett for å øke responstiden til et nivå som publikum og det operasjonelle politiet føler er «godt nok». Dette kan være ganske forskjellig fra det juristene mener.

Jeg kan heller ikke i dokumentene se at at Merverdiprogrammet vier politiets operasjonelle hverdag særlig oppmerksomhet. Politiets hverdag må være på ville veier når en uforholdsmessig stor del av tjenestetiden må brukes til vask av tjenestebiler, transport av fanger (samlet for hele politinorge kjører politiet vanvittige strekninger som tilsvarer kloden rundt flere titalls ganger - hvert år!!), tidskrevende rapportskriving i slike volumer at politiet nesten kvier seg for å gripe inn i situasjoner fordi de vet at enhver inngripen avstedkommer timesvis med rapportskriving samt sikkert mange andre administrative gjøremål som ikkepolitiutdannede (sivilansatte, vektere ol) personer kan utføre.

Faktisk så lurer jeg på om politidirektoratet i denne prosessen har gjennomført et sannsynlighetssenario hva gjelder kriminalitetens type og volum i fremtiden. Videre kan det betviles at direktoratet har oppfattet publikums behov for et mer synlig politi med forbedret responstid. Tar prosessen tilstrekkelig høyde for en forbedret anvendelse av de polititjenestemenn (kvinner og menn) som er i daglig operasjonell tjeneste. Eller resulterer hele prosessen kun i økt fokus på intern og overordnet effektivisering.

Kanskje har vi nok antall politimenn i hverdagen, men at et stadig økende antall kriminelle, feilbruk av politiets ressurser i hverdagen, en for snill straffeutmåling og for mange 5-stjerners fengselsseller er den egentlig utfordringen? I tillegg bør det vurderes om ikke hele direktoratet bør nedlegges.

Hvis ja, så er det i all enkelhet det justisministeriet og Politidirektoratet trenger å rydde opp i.

 

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits